Olav Duun. Byste av Stinius Fredriksen.

Anon. begrenset

Olav Duun

Gyldendal Norsk Forlag. begrenset

Olav Duun. Fra Otto Homlungs dramatisering av Juvikfolke (Det Norske Teatret, 2004). Paul-Ottar Haga som Lauris og Lasse Kolsrud som Odin.

Det Norske Teatret/Erik Berg. begrenset

Olav Duun, født på Jøa i Fosnes, Namdalen, norsk forfatter og lærer. Hovedverkene er Juvikfolke i seks bind og trilogien Medmenneske.

Duun rodde fiske i mange år før han begynte på lærerskolen i Levanger, der norsklæreren Vetle Vislie fikk stor betydning for ham. Han debuterte med en samling historier, Løglege skruvar og anna folk i 1907, mens Marjane kom året etter. Duun giftet seg i 1908 med Emma Møller og flyttet til Botne ved Holmestrand der han var lærer frem til 1927, og bodde til sin død.

Duuns forfatterskap kan gjerne beskrives ved å plassere det meste han skrev i forhold til to helt sentrale hovedverk: Juvikfolke (6 bind i årene 1918–23) og Medmenneske-trilogien (1929–33). Før Juvikfolke kom Duun med en ny bok hvert år; handlingen er lagt til Namdalen og foregår blant bønder og fiskere. Det er sterkt dramatiske bøker, med mange vonde skjebner og tunge tak, men dramatikk, sjelskamp og innsikt i en bygdekultur i forvandling og det den gjør med menneskene får sitt mesterlige uttrykk først i Juvikfolke.

I de to første bindene (Juvikingar og I blinda) møter vi «folke som kjem stomlande hit gjennom gamletida og mørkre og har berre svartmakta rundan ikring seg»; i tredje bind, Storbrylloppe, møter vi overgangs- og oppløsningstid. Den nye tiden, representert først og sist ved Odin Setran, møter vi i de tre avsluttende bind, der vi først er i Landet i eventyre, før vi følger Odin gjennom I ungdommen og I stormen. Det er ikke urimelig å se Juvikfolke i forhold til de mektige islendingesagaene, både på grunn av fortellemåte og forståelse som formidles og fordi Odins røtter sitter dypt i fortid og levende kjenner slektssammenhengen og de krav den stiller.

Perioden etter krafttaket med Juvikfolke måtte bli en slags mellomperiode, slik det tydelig kommer til uttrykk i novelle-samlingen Blind-Anders (1924) som gjennom fortelleren direkte er knyttet til Juvik-folke. Den kanskje best komponerte og mest leste roman i forfatterskapet er Medmenneske (1929), som ble fortsatt i Ragnhild (1931) og Siste leveåre (1933). De to siste bøkene er langt svakere enn den første, kanskje fordi Ragnhilds soning og endelige oppgjør ikke har mulighet til å nå opp i styrke og intensitet mot den indre og ytre kamp i den første boken. Det er kompliserte moralproblemer som tas opp her, og Medmenneske har vist seg å ha sterk appell også på scenen (første gang på Det Norske Teatret i 1937; senere også filmatisert for TV). Som scenestykke hører det til det beste i nynorsk dramatikk overhodet.

Duuns senere forfatterskap er preget av uro og førkrigs-stemning, men hans siste novellesamling, Vegar og villstig (1930), er i positiv forstand forankret i kjent miljø fra tidligere i forfatterskapet. Men samlingen går også langt videre enn det nære og lokale, og er på mange måter en svært moderne samling, og kanskje Duuns eneste egentlige novellesamling. Romanen Ettermæle (1932) bruker kriminalromanens form til å foreta dyptloddende psykologiske undersøkelser, mens de to siste bøkene, Samtid (1936) og Menneske og maktene (1938) viser selve undergangen, da stormfloa skyller over Øyvære, og det blir klart hvem som er verdt hva. Tross undergangsstemning blir et budskap om urokkelig og ukrenkelig tro på liv og livskraft tilbake. Duuns siste bok er i tillegg en svært moderne bok rent komposisjonsmessig.

I 1923 fikk Duun diktergasje, og i 1936 Henrich Steffens-prisen. Skrifter i 12 bind ved Rolf Thesen kom i 1948–49; senere i nye utgaver. Soger og forteljingar kom i 4 bind i 1976.

Løglege skruvar og anna folk (fortellinger) 1907
Marjane 1908
Paa tvert 1909
Nøkksjølia 1910
Gamal jord (fortellinger) 1911
Hilderøya 1912
Sigyn 1913
Tre venner 1914
Harald 1915
Det gode samvite 1916
På Lyngsøya 1917
Juvikfolke (6 bd.) 1918–23
Blind-Anders (eventyr og bygdesagn) 1924
Straumen og evja 1926
Olsøygutane 1927
Carolus Magnus 1928
Medmenneske (dramatisert 1937) 1929
Ragnhild 1931
Siste leveåre 1933
Vegar og villstig (noveller) 1930
Ettermæle 1932
Gud smiler 1935
Samtid 1936
Menneske og maktene 1938
Soger og forteljingar 1–41 1976

1Bind 4 inneholder noveller som ikke har vært utgitt i bokform før

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.