dialekter på Sunnmøre

Sunnmørsmålet hører til de nordlige e-mål, dvs. at infinitiv og ubestemt form entall av svake hunkjønnsord ender på -e: å kome, ei vike.

Den gamle dialekten har et uvanlig rikt vokalsystem, med 15 forskjellige enheter i tillegg til de gamle diftongene. Det vil si at forskjeller mellom gammelnorske lange og korte vokaler er uttrykt ved forskjellige vokalkvaliteter. I yngre mål er det sammenfall mellom vokaler. De gamle lange vokalene er gjerne diftongiske. Den gamle dialekten, særlig på ytre Sunnmøre, hadde halvemål. I bygdene ved Stad har norrønt ð holdt seg til vår tid etter vokaler (sauð, 'sau'), ellers er ð holdt oppe som d (saud,'sør'), mest gjennomført på det sørlige Sunnmøre. Det er j-farget uttale av ll og nn, også i endelser. Svarabhaktivokalen er e og finnes i adjektiv og i presens av sterke verb. I noen bygder på det sørlige Sunnmøre har -n falt bort i bestemt form entall av hankjønnsord (manni, 'mannen'). Bestemt form entall av sterke hunkjønnsord ender på -a, av svake på -å. Det er dativbøyning av substantiv.

• Anbefalt litteratur