Sunnmørsmålet hører til de nordlige e-mål, dvs. at infinitiv og ubestemt form entall av svake hunkjønnsord ender på -e: å kome, ei vike.

Den gamle dialekten har et uvanlig rikt vokalsystem, med 15 forskjellige enheter i tillegg til de gamle diftongene. Det vil si at forskjeller mellom gammelnorske lange og korte vokaler er uttrykt ved forskjellige vokalkvaliteter. I yngre mål er det sammenfall mellom vokaler. De gamle lange vokalene er gjerne diftongiske. Den gamle dialekten, særlig på ytre Sunnmøre, hadde halvemål. I bygdene ved Stad har norrønt ð holdt seg til vår tid etter vokaler (sauð, 'sau'), ellers er ð holdt oppe som d (saud,'sør'), mest gjennomført på det sørlige Sunnmøre. Det er j-farget uttale av ll og nn, også i endelser. Svarabhaktivokalen er e og finnes i adjektiv og i presens av sterke verb. I noen bygder på det sørlige Sunnmøre har -n falt bort i bestemt form entall av hankjønnsord (manni, 'mannen'). Bestemt form entall av sterke hunkjønnsord ender på -a, av svake på . Det er dativbøyning av substantiv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.