Norsk språkhistorie Forstørr Forminsk

  1. 500–700
  2. 700–1350
  3. 1350–1525
  4. 1525–

Mellomnorsk, språket i Norge i senmiddelalderen (ca. 1370–1525), også kalt yngre norrønt.

Svartedauden (1349–50) hadde katastrofal virkning for boklig opplæring og kulturell tradisjon. Det er rimelig å sette et språklig skille et par tiår etter dette; de nye generasjonene av skriftkyndige etter svartedauden var ikke like normbundne som før, og talemålet kom sterkere til syne i skriftspråket. Selv om man altså kan se et (uskarpt) skille i skriftspråket, kan utviklingen i talemålet ha vært mer gradvis.

Man kan sette et annet skille ved 1520-årene, da skriftlige kilder, særlig brev (diplomer) og andre dokumenter, viser at norsk skriftspråk stort sett er avløst av dansk. Dette skillet er likevel uskarpt; dansk stod sterkt fra om lag 1450 og var fra da av omtrent enerådende i brev fra sentraladministrasjonen. På den annen side brukes en del norsk i diplomer frem til om lag 1550, noen faste vendinger og lignende enkelttrekk frem til om lag 1600.

I løpet av perioden kom antagelig dialektene frem til den formen de ennå hadde på 1800-tallet. U-omlyden går tilbake, þ blir avløst av t og d (tak, du), ð (tegnet for stemt th-lyd) var omtrent borte før 1350. Skillet mellom kort, lang og overlang rotstavelse ble jevnet ut til lang i det meste av landet, enten med lang vokal (mest typisk i vestnorsk, for eksempel gamal) eller med lang konsonant (mest typisk i østnorsk, for eksempel gammal). Bortfall av n i utlyd og til dels av r i utlyd og i trykksvak stilling gav opphav til former som mi, ho, soli (for mín, hon, sólin) og gode, dei (for góðir, þeir).

Sammenfall og forenkling i bøyningssystemet fortsatte. Dobbelt bestemmelse (den gode mannen) tiltok. Svensk innflytelse var sterkest i begynnelsen av 1400-tallet; den danske innflytelsen økte i takt med gjennomføringen av dansk administrasjon sentralt og regionalt. Mengder av danske og tyske lånord kom inn. Også boktrykkerkunsten og reformasjonen kom til å styrke den danske innflytelsen på norsk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.