Pau Casals, spansk cellist, dirigent og komponist, en av sin samtids største cellister. Casals dannet i 1905 sammen med Alfred Cortot og Jacques Thibaud en ypperlig trio. I 1919 dannet han et eget orkester i Barcelona, og fra 1925 organiserte han konserter for arbeiderbefolkningen. Casals gikk aktivt mot Franco og måtte i 1936 forlate sitt hjemland.

Fra 1939 til 1956 bodde Casals i Prades i Frankrike, hvor han organiserte årlige musikkfester. Fra 1956 bodde han i Puerto Rico, hvor han fra 1957 arrangerte årlige musikkfestspill i San Juan. Han ga ut flere egne komposisjoner og en lang rekke kritikerroste innspillinger med tolkninger av andre komponister. Mest berømt er antakelig hans innspillinger av Bachs cellosuiter fra andre halvdel av 1930-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

1. juli 2013 skrev jon petter wettre

Hei



Jeg hadde et utspill til artikkelen om PAU CASALS, men var ikek klar over denne utspillsiden,og skrev det direkte inn under selve artikkelen

2. juli 2013 svarte Georg Kjøll

Hei Jon Petter. Som du skriver i endringsforslaget ditt er Casals fødenavn Pau, men han er kjent som Pablo internasjonalt, som det står å lese her: http://www.paucasals.org/en/PAU-CASALS-Biography/. Pablo Casals er også det desidert mest frekvente navnet,brukt klart mest i internasjonal omtale og i utgivelser. Derfor vil det også være mest søkt på hos oss.



Det er svært vanlig at kunstnere bruker andre navn enn sitt eget døpenavn utenfor hjemstedet, og det at plateselskap, aviser og oppslagsverk benytter seg av en form over en annen behøver ikke bety noe som helst. Jeg tror også du står ganske ensom i å betegne det for tiden regjerende partiet i Spania som "fascistisk".



Det sagt så legger jeg 'Pau Casals'inn i starten av brødteksten, slik at man vil finne begge formene i søk, og at Pau blir å finne på lik linje det internasjonalt mer kjente navnet.



Med vennlig hilsen Georg

4. juli 2013 svarte jon petter wettre

Svar til Georg Kjøll:



Casals het faktisk, som katalaner, Pau Casals, det er hans døpenavn, og bør være hovedordet, så er det naturlig at Pablo ,som er navnet han brukte internasjonalt, også nevnes, f.eks i parentes. Søk på spansk Wikipedia gir Pau Casals som oppslagsord, og selvfølgelig også søk på catalansk Wikipedia.

På Casals tid var katalansk et undetrykt språk og Franco forsterket dette : hans idé var at catalanere, galiciere osv ikke eksisterte :alle skulle være “spanjoler”. Casals tok konsekvensen av dette, forlot landet og forble en konsekvent og høyaktet motstander av alt frankistisk hele sitt liv, ved bl.a konsekvent å nekte å opptre i land som anerkjente Franco. Nettopp derfor burde hans catalanske navn respekteres (særlig i et leksikon i et demokratisk land, og som støttes av Fritt Ord)

Jeg har ikke sagt PP er fascistisk, det er det selvfølgelig ikke, men halvfascistisk, hvilket er noe helt annet.Det betyr at at har rester av denne tenkningen i sitt verdigrunnlag og praksis, men det har også innslag av populisme og annen billig retorikk, nasjonalisme og katolisisme samt selvfølgelig, innslag av liberalisme. Men det er ikke noe anstendig høyreparti som kan sammenlignes med f.eks det norske Høyre.

Jeg er ingen ekspert på dette, så jeg er nok ikke funnet på dette eller er ensom i min vurdering om det, slik du antyder. PP ble stiftet av Franco-ministeren, Manuel Fraga, og flere av de fremtredende medlemmene har bakgrunn og har trådt sine barnesko og svunget sine faner i ungdommen i frankistiske barne . og ungdomsorganisasjoner, og noe oppgjør med forfølgelsene og folkemordet under Franco har de ikke villet ta inn over seg, men tvert imot motsatt seg . Bl.a har de straffeforfulgt og stoppet den internasjonalt kjente og anerkjente advokaten Garzón i dennes arbeid med å grave frem urett fra Francotiden og hans bestrebelser på å gjenopprette rettferdigheten overfor francotidens ofre. Min spanske svigerfar sier “jeg er ikke sosialist, men enhver som har et minstemål av anstendighet og æresfølelse må ta avstand fra det hykleri, idioti og uanstendighet som Partido Popular er et uttrykk for. Bare det spanske sosialistpartiet gjør dette”



Mvh Jon Wettre

4. juli 2013 svarte Georg Kjøll

Hei igjen Jon Petter



Det er mange internasjonale størrelser som er kjent under andre navn enn sitt fødenavn utenfor hjemstedet, jf. Cristóbal Colón, uten at dette betyr at det er et resultat av undertrykkelse. Med mindre du kan peke på at Casals eksplisitt tok avstand fra og motsatte seg bruken av Pablo internasjonalt, ser jeg ingen grunn til å forandre artikkeltittelen.



Din subjektive mening om Partido Popular, og din svigerfars påstander om at 44,6 % av Spanias valgdeltakende befolkning i 2011 (eller kanskje til og med de 71,3 prosentene som ikke stemte på PSOE?) verken hadde anstendighet eller æresfølelse, er heller ikke noe leksikonet kan ta høyde for.



Hilsen Georg

4. juli 2013 skrev jon petter wettre

Hei



Det har seg slik at med Colombus og andre personer langt tilbake i tid har vi en tradisjon for spesielle norske eller tilpassede former (antakelig fordi vi var mindre språkmektige på den tiden) ,slik at vi f.eks kaller Magalhaes for Magellan og engelske konger for KARL. Ingen i dag vill finne på å kalle prins Charles for prins Karl. Din sammenligning er derfor irrelevant.



Min fremheving er nettopp relevant. Når jeg viser til at til og med castiljanske wikisider KUN benytter Pau som oppslagsord er det et tegn på at selv kastiljansktalende har tatt innover seg at det katalanske språket er et eget språk som skal respekteres. Dette er vel en følge av den regionalisering av Spania (med ditto aksept av ulike språk og folk) som ble gjennomført av sosialister og det demokratiske sentrum - trass protest fra PP og deres forløpere. Jeg synes det er underlig at SNL i denne sammenheng faktisk henger igjen i gamle oppfatninger og går reaksjonens ærend.



VI har forøvrig paralleller til denne stuasjonen i Norge; hvis vi går en drøyt hundre år til bake i tid ble norske stedsnavn - og delvis også personer- skrevet i danske former. Dette er for lengst rettet opp. (for enkelte samiske navneformer også) .



Casals hadde sikkert ingen problemer med navnet Pablo- han brukte selvsagt dette navnet utenfor Catalonia - dette var jo også en helt annen tid,og det var andre normer og hensyn å ta. At han var en konsekvent forsvarer av humanistiske verdier og en like konsekvent motstander av all fascisme og diskriminering er jo noe han er minst like kjent for som for sin musikk, og det bragte ham jo til og med til nominasjonslisten for Nobels Fredspris og en egen fredsmedalje fra FN. Jeg mener at en slik personlighet fortjener å behandles med respekt, og vi bør derfor ikke først og fremst ta hensyn til hans motstandere, som vel er de eneste som ville ha innvendinger mot bruken av navnet Pau idag.



At man i Francotiden forbød alle regionspråk og slo ned på regional egenart, er forøvrig godt kjent - og dette kjennetegner jo fascismen som ideologi.Nettopp derfor er det å insistere på katalanske former en viktig del av katalanernes markering av sin egenart og verdighet idag, og lite populært hosn PPs tilhengere, som gjerne er lite positive til Catalonia generelt.



Selvfølgelig er dette med Pau og Pablo en bagatell ,men det er et viktig prinsipp her vi bør følge, og deter også i tråd med de humanistiske prinsipper og demokratiske tradisjoner et leksikon i Norge må være tro mot.



Ang PP : Ellers synes jeg det er merkelig at du er så oppsatt på å forsvare dette partiet, (slik oppfatter jeg det ihvertfall) med den grumsete fortiden (og dets nokså ynkelige nåtid , se bare hva deres politikk på 2000-tallet har bragt Spania opp i idag). Deres rolle når det gjelder tildekning av fortidens grusomheter og angrepet på Garzón skulle være nok til at humanistisk innstilte mennesker i Nansens og nobelprisens hjemland tok avstand. Jeg har selvfølgelig aldri sagt at de spanjoler som stemmer på dette partiet ikke har anstendighet og æresfølelse, heller ikke at alle PP-folk er uanstendige, men det som vel er tilfelle hos mange spanjoler er at de har liten historiekunnskap og liten bevissthet om fortiden, særlig er dette tilfelle hos de yngre, naturligvis, som neppe vet hvem Franco var eller hva han stod for.



Under diktaturet lærte man lite om samfunn og historie i spanske skoler,og de som gikk der har lite å formidle videre til ungdommen.Spania er et mindre opplyst samfunn en Norge, (og vi vet vel ikke så mye vi heller ) Spanjoler flest er vel mer opptatt av å tjene penger, glemme fortiden og se fremover, og ellers er det selvfølgelig mange innen PPs rekker som hadde slektninger som aktivt tok del i massakre og undertrykkelse og ikke ønsker dette brag t på bane.



Dette er ikke synsing fra min side, kun fakta, men det er selvfølgelig subjektivt å føle avsky overfor all diskriminering og forfølgelse, enten det gjelder Stalin eller Hitler, fascisme i Spania eller i Norge.Her gjelder det likevel en konsensus i Norge, en skal ta avstand fra disse ting ,uten at en blir avfeid som sær og subjektiv av den grunn. Det er ikke annet jeg gjør, men jeg har nok ikke uttrykt meg klart nok.



Mvh Jon W

5. juli 2013 svarte Georg Kjøll

Hei Jon Petter. Du har rett i at det er viktig å ha prinsipper rundt navnebruk og oppslagsord. Og vårt prinsipp er: vi bruker den mest frekvente og søkte formen som oppslagsord, med mindre det er spesielle hensyn som taler imot.



Eksempler på spesielle hensyn mot å bruke det mest frekvente navnet som oppslagsord, er om dette navnet har oppstått på bakgrunn av en misforståelse, at det er en utdatert betegnelse som fortsatt "henger igjen" i dagligspråket, eller at den omtalte personen, eller fagfolk som forsker på den omtalte personen, eksplisitt motsetter seg og/eller argumenter mot slik bruk.



Men ingen av disse unntakene er gjeldende i tilfelle Casals, og jeg vil derfor la oppslaget bli stående som det er nå.



En god sommer ønskes fra Georg

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.