Ordbok, bok som inneholder et ordforråd, for eksempel en forfatters ordforråd (for eksempel Ibsen-ordbok), visse ordtyper (for eksempel fremmedordbok), ord ordnet etter lik betydning (synonymordbok) eller etter betydningsslektskap (begrepsordbok), ord fra ett fag, én vitenskap, ett emneområde (byggeteknisk, juridisk, IT-ordbok).

En ordbok som gir definisjoner av oppslagsordene, kalles en definisjonsordbok. Gjelder den ett språk, er den enspråklig (monolingval), gjelder den to (for eksempel fra norsk til engelsk), er den tospråklig (bilingval), og man skjelner da mellom utgangs- eller kildespråket, som oppslagsordene er tatt fra, og målspråket, som de er oversatt til.

En ordsamling som er liten av omfang, kalles ofte en ordliste. Den vanligste typen er rettskrivningsordlisten, som i prinsippet viser ordenes stavemåte og bøyning, og som, til forskjell fra ordboken, sier lite eller ingenting om ordenes betydning og bruk. Norske skoleordlister skal godkjennes av Språkrådet. En mindre samling av ord med forklaring tatt fra ett verk er et glossar. En fullstendig ordsamling f.eks. fra hele litteraturen i et språk, eller over alle søkeord i et dokumentasjonssystem (se dokumentasjon), kalles en tesaurus.

En fullstendig ordsamling fra ett forfatterskap eller større verk, fra Bibelen eller liknende, kalles en konkordans (angir vanligvis kilde, frekvens og tekstsammenheng). Læren om ordboksarbeid og prinsippene for det kalles leksikografi.

Den første store enspråklige ordboken over et europeisk språk var den italienske Vocabolario degli Accademici della Crusca, utgitt av Accademia della Crusca i 1612. Denne ordboken fikk stor betydning for europeisk leksikografi, og flere store ordboksverk fulgte i det italienske akademiets fotspor. Académie française ga ut første utgave av sin franske ordbok (Dictionnaire de l'Académie française) i 1694 og Real Academia Española ga ut den spanske ordboken Diccionario de la lengua española i 1780. Samuel Johnsons store engelske ordbok kom i 1755. Brødrene Grimm begynte utgivelsen av den store tyske ordboken Deutsches Wörterbuch i 1854, men verket ikke ble fullført før i 1961. I England utkom New English Dictionary fra 1884 til 1933 (senere nytrykk kalt The Oxford English Dictionary, OED).

Den største svenske ordboken er Ordbok över svenska språket, utgitt fra 1893 av Svenska Akademien og vanlig kalt Svenska Akademiens ordbok (SAOB). Denne ordboken skal etter planen være fullført i 2017.

Den største danske ordboken er Ordbog over det danske Sprog (ODS, 28 bind, 1919–56), grunnlagt av Verner H. Dahlerup. For islandsk foreligger Islandsk-dansk ordbog (1920–24, hovedredaktør S. Blöndal) og A. Böðvarsson: Íslensk orðabók (1983), og for færøysk Færøysk-dansk ordbog (1927–28 og senere utg. og tillegg, red. M. A. Jakobsen og Chr. Matras).

Den første ordboken i Norge var Jens Bjelkes fortegnelse over ord i den norske lov (1634). I 1646 kom Christen Jenssøns samling av dialektord. De viktigste ordbøker over dialektenes ordforråd er Ivar Aasens Ordbog over det norske Folkesprog (1850, 2. utg. 1873 kalt Norsk Ordbog), og som et supplement til denne Hans Ross' Norsk Ordbog (1895, opptrykk 1971). Ordforrådet i begge disse inngår i tolvbindsverket Norsk Ordbok over «det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet».

Norsk Riksmålsordbok ble utgitt av Riksmålsvernet (4 bind 1937–57, hovedredaktører Trygve Knudsen og Alf Sommerfelt; 2 tilleggsbind 1995, redigert av Harald Noreng). Det Norske Akademis store ordbok bygger på denne og skal publiseres i 2017. Den største ordboken for norrønt er Johan Fritzners Ordbog over det gamle norske Sprog (2. utg. i 3 bind, 1886–96, opptrykk 1954), med et tilleggsbind ved Finn Hødnebø utgitt i 1972. 

En rekke personer og institusjoner, for eksempel Rådet for teknisk terminologi, har stått for ordbøker over forskjellige emner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.