imperator

Imperator var i antikkens Roma opprinnelig enhver selvstendig hærfører som innehadde imperium. Senere ble det en ærestittel som hæren eller senatet gav til en seierrik feltherre. Caesar fikk tittelen imperator på livstid, og senere ble imperator brukt dels som keiserlig fornavn, dels som fast bestanddel av den keiserlige titulaturen som fulgte etter navnet.

Faktaboks

Uttale
imperˈator
Etymologi
latin, av ‘befale’

Av imperator kommer de romanske og det engelske ord for keiser (empereur, emperor).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg