Imperator var i antikkens Roma opprinnelig enhver selvstendig hærfører som innehadde imperium. Senere ble det en ærestittel som hæren eller senatet gav til en seierrik feltherre. Caesar fikk tittelen imperator på livstid, og senere ble imperator brukt dels som keiserlig fornavn, dels som fast bestanddel av den keiserlige titulaturen som fulgte etter navnet.

Av imperator kommer de romanske og det engelske ord for keiser (empereur, emperor).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.