Imperator, i antikkens Roma opprinnelig enhver selvstendig hærfører som innehadde imperium;senere ble det en ærestittel som hæren eller senatet gav til en seierrik feltherre. Caesar fikk tittelen på livstid, og senere ble imperator brukt dels som keiserlig fornavn, dels som fast bestanddel av den keiserlige titulatur som fulgte etter navnet. Av imperator kommer de romanske og det engelske ord for keiser (empereur, emperor).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.