Kraków

Kraków. Sukiennice (Kleshallen). Bak den sees rådhustårnet. Begge byggverk er fra 1300-tallet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Wawel-høyden med slottet og katedralen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det store torget Rynek Glówni med rådhustårnet og kleshallen (t.h.)

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gamlebyens hovedgate Florianska. Mariakirken i bakgrunnen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Kraków er en by i Polen, ved øvre del av elven Wisła. Med 779 115 innbyggere (2019) er Kraków Polens nest største by. Kraków omtales ofte som Polens kulturhovedstad. Byen er hovedstad i fylket (województwo) Lillepolen (Małopolskie). Kraków var Polens hovedstad fra 1038 til 1596, da hovedstaden ble flyttet til Warszawa. Byen er et viktig jernbaneknutepunkt og handels- og industrisenter.

Faktaboks

Også kjent som

norsk Krakow

Siden kommunismens fall har Kraków utviklet seg til et betydelig senter for multinasjonale konserner. Dette mye takket være god tilgang på velutdannet arbeidskraft. Krakówområdet skilter med arbeidsløshet under halvparten av gjennomsnittet for hele Polen. Også lønnsgjennomsnittet i Kraków er høyere enn det nasjonale gjennomsnittet.

Kraków er et av de største turistsentra i Polen. Om lag ni millioner turister, herunder 2,4 millioner utenlandske statsborgere, besøker byen hvert år.

Det er et norsk honorært konsulat i Kraków.

Offentlige institusjoner og kultur

Byen har 24 offentlige og private universiteter og høyskoler med i alt 205 000 studenter. Det jagellonske universitetet ble grunnlagt i 1364 som Academia Cracoviensis og er et av Europas eldste universiteter og det største i Kraków. Videre finnes akademier for vitenskap, kunst, musikk, teatre og museer, blant annet det jagellonske museum (Collegium Maius) med Nicolaus Copernicus' globus. Czartoryski-museet med bilder av italienske renessansekunstnere er midlertidig stengt på grunn av oppussing. Kraków er erkebispesete. Pave Johannes Paul 2 var erkebiskop i Kraków i perioden 1964–1967. Sammen med tre andre byer var Kraków Europeisk kulturby i år 2000.

Bybeskrivelse

Gamlebyen

Gamlebyen er omgitt av et parkbelte anlagt på de tidligere festningsmurene og vollgravene. Et par festningstårn gjenstår, blant annet Barbakan fra 1505 foran byporten Brama Florińska. Rynek Glowny, Stortorget, er byens midtpunkt og nokså uforandret siden 1300-tallet. Her ligger Mariakirken, som opprinnelig er fra 1300-tallet. Kirken har to tårn og et praktfullt trealterskap av den tysk-polske billedhugger Veit Stoss (Wit Stwosz), som levde fra 1447 til 1533 og kunstverk av Peter Vischer. Med en lengde på elleve meter og høyde på tolv meter er dette Europas største alter fra middelalderen. På Stortorget, som er 200 ganger 200 meter, er også den 120 meter lange kleshallen Sukiennice fra 1300-tallet. I andre etasje av denne renessansebygningen ligger Kraków-avdelingen av nasjonalmuseet med utstilling av polske malerier fra det 19. århundre. Dette museet ble gjenåpnet i 2010 etter flere års restaurering, finansiert av EØS-midler (se artikkelen om EØS-avtalen). Det gamle rådhustårnet på denne plassen er også fra 1300-tallet. Gamlebyen ble ikke bombet under andre verdenskrig. I likhet med saltgruven Wieliczka tretten kilometer sørøst for Kraków, ble gamlebyen i 1978 blant de tolv første på UNESCOs verdensarvliste. På kalksteinsklippen Wawel ligger katedralen som ble bygd i perioden 1322–1364. Wawel-katedralen er den polske kroningskirken med de polske kongers og nasjonalhelters graver og det gamle kongeslottet, som nå er et museum. Slottets borggård er blant de vakreste i Europa.

Kazimierz

I bydelen Kazimierz, som er det gamle jødekvarteret, ligger Polens eldste synagoge, som i dag er et museum. Synagogen er blitt rekonstruert etter ødeleggelsene under andre verdenskrig. I Kazimierz finnes også en synagoge som er i bruk i dag og som jøder fra hele verden besøker. Forut for andre verdenskrig hadde byen cirka 70 000 jøder. Av disse overlevde kun 6 000 krigen. Oskar Schindlers emaljefabrikk i Podgórze på høyre bredd av elven Wisła er omgjort til museum for Kraków og viser forholdene for polske jøder under den tyske okkupasjonen fra 1939 til 1945.

Nowa Huta

I 1948 ble det inngått en avtale mellom Polen og Sovjetunionen om bygging av et nytt stålverk i bydelen Nowa Huta øst for sentrum. Produksjonen av stål startet i 1954. Det er Polens største stålverk og fikk navn etter Vladimir Lenin, men endret navn i 1990 etter den polske ingeniøren Tadeusz Sendzimir (1894–1989). I 1980-årene var stålverket et av de viktigste sentra i Polen for den antikommunistiske motstandsbevegelsen. Det eies nå av det indisk-luxembourgske konsernet ArcelorMittal, som er verdens største stålprodusent. I 1960- og 1970-årene kjempet presteskapet og lokale myndigheter om tillatelse til oppføring av kirker i Nowa Huta. Først i 1977 ble den første kirken bygd. Nowa Huta er industribydel med store boligblokker og brede gater, men med mange parker.

Historie

Stedet har vært permanent bebodd i om lag 6 000 år. I middelalderen var Kraków et viktig handelssentrum på ruten Russland–Böhmen–Vest-Europa. Byen ble bispesete fra år 1000 og var hovedstad i det polske riket fra 1038 til 1596, da kong Sigismund 3 Vasa flyttet sin residens til Warszawa. Kraków fikk byrettigheter i 1257. Flyttingen av hovedstaden og svenskenes angrep på byen i perioden 1655–1657 la en demper på byens videre utvikling.

I 1794 var Kraków utgangspunkt for Tadeusz Kościuszkos oppstand mot delingsmaktene Russland og Preussen. Etter Polens tredje deling i 1795 tilhørte byen Østerrike, men ble i 1809 lagt til fyrstedømmet Warszawa. Fra 1815 til 1846 var byen hovedstad i republikken Kraków. Etter at revolusjonen i 1846 i Kraków var slått ned, ble byen innlemmet i Østerrike. Sammen med Lvov var Kraków den viktigste byen i østerriksk Galicja, som etter første verdenskrig igjen ble innlemmet i Polen. I perioden 1939–1945 var Kraków hovedby i Generalguvernementet, det tyskokkuperte Polen. Generalguvernør Hans Frank hadde sitt hovedkvarter på Wawel-slottet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev Knut Olav Homlong

Lenka i ’ved øvre Wisła’ fører til artikkelen om byen, ikkje elva.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg