Kraków

Kraków er en by i Polen, ved øvre Wisła. Med 761 069 innbyggere i 2015 er Kraków Polens nest største by. Kraków omtales ofte som Polens kulturhovedstad. Byen er hovedstad i fylket (województwo) Lillepolen (Małopolskie). Kraków var Polens hovedstad fra 1038 til 1596, da hovedstaden ble flyttet til Warszawa. Byen er et viktig jernbaneknutepunkt og handels- og industrisenter. Industrien ligger særlig i den nye industribydelen Nowa Huta øst for sentrum, der Polens da største jern- og stålverk ble oppført i 1954. Det er nå er landets nest største jern- og stålverk.

Siden kommunismens fall har Kraków utviklet seg til et betydelig senter for multinasjonale konserner. Dette mye takket være god tilgang på velutdannet arbeidskraft. Krakówområdet skilter med arbeidsløshet under halvparten av gjennomsnittet for hele Polen. Også lønnsgjennomsnittet i Kraków er høyere enn det nasjonale gjennomsnitt.

Kraków er et av de største turistsentra i Polen. Om lag ni millioner turister, herunder 2,4 millioner utenlandske statsborgere, besøker byen hvert år.

Det er et norsk honorært konsulat i Kraków.

Byen har 24 offentlige og private universiteter og høyskoler med i alt 205 000 studenter. Det jagellonske universitet ble grunnlagt i 1364 som Academia Cracoviensis og er et av Europas eldste universiteter og det største i Kraków. Videre finnes akademier for vitenskap, kunst, musikk, teatre og museer, blant annet det jagellonske museum (Collegium Maius) med Nicolaus Copernicus' globus. Czartoryski-museet med bilder av italienske renessansekunstnere er midlertidig stengt på grunn av oppussing. Kraków er erkebispesete. Pave Johannes Paul 2 var erkebiskop i Kraków i perioden 1964–1967. Sammen med tre andre byer var Kraków Europeisk kulturby i år 2000.

Gamlebyen er omgitt av et parkbelte anlagt på de tidligere festningsmurene og vollgravene. Et par festningstårn gjenstår, blant annet Barbakan fra 1505 foran byporten Brama Florińska. Rynek Glowny, Stortorget, er byens midtpunkt og nokså uforandret siden 1300-tallet. Her ligger Mariakirken som opprinnelig er fra 1300-tallet. Kirken har to tårn og et praktfullt alterskap av Veit Stoss (Wit Stwosz) og kunstverk av Peter Vischer. Dette er Europas største alter fra middelalderen. På denne plassen som er 200 meter x 200 meter, er også den 120 meter lange kleshallen Sukiennice fra 1300-tallet. I andre etasje av denne renessansebygningen er Kraków-avdelingen av nasjonalmuseet med utstilling av polske malerier fra det 19. århundre. Dette museet ble gjenåpnet i 2010 etter flere års restaurering, finansiert av EØS-midler, se artikkelen EØS-avtalen. Det gamle rådhustårnet på denne plassen er også fra 1300-tallet. Gamlebyen ble ikke bombet under andre verdenskrig. I likhet med saltgruven Wieliczka 13 km sørøst for Kraków ble gamlebyen i 1978 blant de 12 første på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. På kalksteinsklippen Wawel ligger katedralen som ble bygd i perioden 1322–1364. Wawel-katedralen er den polske kroningskirken med de polske kongers og nasjonalhelters graver og det gamle kongeslottet, som nå er et museum. Slottets borggård er blant de vakreste i Europa.

I bydelen Kazimierz som er det gamle jødekvarteret, ligger Polens eldste synagoge, som i dag er et museum. Synagogen er blitt rekonstruert etter ødeleggelsene under andre verdenskrig. I Kazimierz finnes også en synagoge som er i bruk i dag og som jøder fra hele verden besøker. Forut for andre verdenskrig hadde byen cirka 70 000 jøder. Av disse overlevde kun 6 000 krigen. Oskar Schindlers emaljefabrikk i Podgórze på høyre bredd av elven Wisła er omgjort til museum for Kraków og viser forholdene for polske jøder under den tyske okkupasjonen fra 1939 til 1945.

Stedet har vært permanent bebodd i om lag 6 000 år. I middelalderen var Kraków et viktig handelssentrum på ruten Russland–Böhmen–Vest-Europa. Byen ble bispesete fra år 1000 og var hovedstad i det polske riket fra 1038 til 1596, da kong Sigismund 3 Vasa flyttet sin residens til Warszawa. Kraków fikk byrettigheter i 1257. Flyttingen av hovedstaden og svenskenes angrep på byen i perioden 1655–1657 la en demper på byens videre utvikling.

I 1794 var Kraków utgangspunkt for Tadeusz Kościuszkos oppstand mot delingsmaktene Russland og Preussen. Etter Polens tredje deling i 1795 tilhørte byen Østerrike, men ble i 1809 lagt til fyrstedømmet Warszawa. Fra 1815 til 1846 var byen hovedstad i republikken Kraków. Etter at revolusjonen i 1846 i Kraków var slått ned, ble byen innlemmet i Østerrike. Sammen med Lvov var Kraków den viktigste byen i østerriksk Galicja, som etter første verdenskrig igjen ble innlemmet i Polen. I perioden 1939–1945 var Kraków hovedby i Generalguvernementet, det tyskokkuperte Polen. Generalguvernør Hans Frank hadde sitt hovedkvarter på Wawel-slottet.