Kraków

Gamlebyen er omgitt av et parkbelte anlagt på de tidligere festningsmurene og vollgravene. Et par festningstårn gjenstår, blant annet Barbakan fra 1505 foran byporten Brama Florińska. Rynek Glowny, Stortorget, er byens midtpunkt og nokså uforandret siden 1300-tallet. Her ligger Mariakirken, som opprinnelig er fra 1300-tallet. Kirken har to tårn og et praktfullt trealterskap av den tysk-polske billedhugger Veit Stoss (Wit Stwosz), som levde fra 1447 til 1533 og kunstverk av Peter Vischer. Med en lengde på elleve meter og høyde på tolv meter er dette Europas største alter fra middelalderen. På Stortorget, som er 200 ganger 200 meter, er også den 120 meter lange kleshallen Sukiennice fra 1300-tallet. I andre etasje av denne renessansebygningen ligger Kraków-avdelingen av nasjonalmuseet med utstilling av polske malerier fra det 19. århundre. Dette museet ble gjenåpnet i 2010 etter flere års restaurering, finansiert av EØS-midler (se artikkelen om EØS-avtalen). Det gamle rådhustårnet på denne plassen er også fra 1300-tallet. Gamlebyen ble ikke bombet under andre verdenskrig. I likhet med saltgruven Wieliczka tretten kilometer sørøst for Kraków, ble gamlebyen i 1978 blant de tolv første på UNESCOs verdensarvliste. På kalksteinsklippen Wawel ligger katedralen som ble bygd i perioden 1322–1364. Wawel-katedralen er den polske kroningskirken med de polske kongers og nasjonalhelters graver og det gamle kongeslottet, som nå er et museum. Slottets borggård er blant de vakreste i Europa.

I bydelen Kazimierz, som er det gamle jødekvarteret, ligger Polens eldste synagoge, som i dag er et museum. Synagogen er blitt rekonstruert etter ødeleggelsene under andre verdenskrig. I Kazimierz finnes også en synagoge som er i bruk i dag og som jøder fra hele verden besøker. Forut for andre verdenskrig hadde byen cirka 70 000 jøder. Av disse overlevde kun 6 000 krigen. Oskar Schindlers emaljefabrikk i Podgórze på høyre bredd av elven Wisła er omgjort til museum for Kraków og viser forholdene for polske jøder under den tyske okkupasjonen fra 1939 til 1945.

I 1948 ble det inngått en avtale mellom Polen og Sovjetunionen om bygging av et nytt stålverk i bydelen Nowa Huta øst for sentrum. Produksjonen av stål startet i 1954. Det er Polens største stålverk og fikk navn etter Vladimir Lenin, men endret navn i 1990 etter den polske ingeniøren Tadeusz Sendzimir (1894–1989). I 1980-årene var stålverket et av de viktigste sentra i Polen for den antikommunistiske motstandsbevegelsen. Det eies nå av det indisk-luxembourgske konsernet ArcelorMittal, som er verdens største stålprodusent. I 1960- og 1970-årene kjempet presteskapet og lokale myndigheter om tillatelse til oppføring av kirker i Nowa Huta. Først i 1977 ble den første kirken bygd. Nowa Huta er industribydel med store boligblokker og brede gater, men med mange parker.