Faktaboks

Julius Caesar

Gaius Julius Caesar, Julius Cæsar

Uttale
k'esar eller s'esar. I samtiden ble navnet etter all sannsynlighet uttalt [k'aisar].
Født
13. juli 100 fvt.
Død
15. mars 44 fvt., Roma

Gaius Julius Caesar

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gaius Julius Caesar. Romersk dinar-mynt med Caesars portrett.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Julius Caesar var en romersk statsmann, feltherre og forfatter. Han var av den patrisiske juliske slekt (gens Julia) som regnet sin herkomst fra Aeneas, sønn av Venus.

Caesar la grunnlaget for og navn til det romerske keiserdømmet, men regnes ikke blant keiserne. Caesar var en av republikkens ledende politikere og dessuten dens fremste feltherre. Han ledet den romerske erobringen av Gallia (nåværende Frankrike) og nedkjempet alle motstanderne i borgerkrigen som fulgte da han ikke ville oppløse hæren etter felttoget i Gallia. Ved denne anledningen skal han ha sagt de berømte ordene: Alea iacta est («terningen er kastet») da han krysset grenseelven Rubicon og bega seg inn i Italia.

Caesar lot seg utrope til diktator på livstid, og i denne stillingen reformerte han Romerriket, men opposisjonen mot ham økte. I forbindelse med et senatsmøte ble han 15. mars 44 fvt. overfalt og stukket ned av en gruppe sammensvorne republikanere, der en av lederne var Brutus. Mordet fikk likevel ikke det tilsiktede resultat, da republikanerne selv ble nedkjempet og Caesars adoptivsønn Octavian, som med navnet Augustus ble Romerrikets første keiser.

Caesar var også en av antikkens store forfattere, og hans skrifter har vært mye brukt i latinopplæringen. Måneden juli er oppkalt etter ham.

Tidlige år

Caesar var født 13. juli år 100 fvt. Faren, med samme navn, var en romersk senator, men ikke av de mest innflytelsesrike. Han nådde preturet, men døde da Caesar var 16 år gammel. Selv om hans søster Julia var gift med den romerske feltherren Gaius Marius, vet vi ikke om han var involvert på hans side i kampen mellom Lucius Cornelius Sulla og Marius.

Moren, Aurelia, var også av en meget fornem familie og viste seg som en klok og ressurssterk romersk matrone. Som ung vakte Caesar Sullas mistanke da han var nevø av Marius samt ved å gifte seg med Cornelia, en datter av Cinna, som hadde markerte politiske sympatier med marianerne. Tross press fra Sulla nektet han å forstøte henne, noe som satte hans liv i fare, men takket være morens nettverk ble han benådet. Han holdt seg unna Roma.

Som underoffiser i hæren og bare 19 år gammel vant han borgerkransen for å ha reddet en medsoldats liv under stormingen av Mytilene på Lesbos i år 80 fvt.

Politisk liv

Caesar begynte sin politiske løpebane først etter Sullas død i 78 fvt. Han var med i krigen mot Mithradates i Asia i 74 fvt., opptrådte som rettstaler i prosesser i Roma og drev studier i Hellas og Lilleasia.

Caesar fulgte embetsstigen og holdt embetene suo anno (det vil si ved lovens minimumsalder), men viste seg som en «popularis» og opptrådte som folketaler og en som fremmet populære tiltak. Etter Cornelias død i 69 fvt. giftet han seg med Sullas barnebarn Pompeia. Som edil i 65 fvt. vant han folket med rause festligheter og fornyelse av Marius' minnesmerker, og ble i 63 fvt. pontifex maximus.

Hans flotthet brakte ham imidlertid i bunnløs gjeld. Catilinas forsøk på en omveltning ble en fiasko, og Caesar kom først på fote som stattholder i Spania i 61 fvt., der han hadde alle muligheter for å berike seg.

Etter at Pompeius var kommet tilbake fra Asia, sluttet Caesar i 60 fvt. en hemmelig forbindelse med Pompeius og Crassus, det såkalte første triumvirat. Dette var en avtale med det formål at de tre skulle fordele makten i staten. Pompeius giftet seg med Caesars datter Julia for å forsegle alliansen. Caesar selv skilte seg fra Pompeia, som var involvert i en skandale i forbindelse med feiringen av Bona Dea, og giftet seg på ny med Calpurnius Pisos datter Calpurnia.

Caesar ble valgt til konsul i år 59 fvt., og tross hardnakket motstand fra optimatene godkjente senatet Pompeius' foranstaltninger i Asia. Caesar drev gjennom en jordlov som skaffet 20 000 mennesker, veteraner og barnerike familier jord fra statseiendommer. Derpå fikk han kommandoen over provinsene Gallia Cisalpina og Illyria for fem år, senere forlenget med fem år til, med rett til å utskrive hærer. Senatet gav ham i tillegg provinsen Gallia Transalpina, omtrent det nåværende Provence.

Hærtog

Vercingetorix kaster ned våpnene for Julius Caesar
Den galliske høvdingen Vercingetorix overgir seg til Julius Caesar i 52. fvt.

Årene 58–50 fvt. tilbrakte han i Gallia for å utdanne en hær som han kunne bruke til sine planer. Ikke bare sikret han det transalpinske Gallia for Romerriket, men han erobret hele det øvrige Gallia mellom Pyreneene og Rhinen. Derved ble det dannet en støtpute for Italia, og den germanske folkevandringen ble bremset for flere århundrer.

Han foretok også to hærtog over Rhinen mot germanerne (i årene 55 og 53 fvt.) og to hærtog over kanalen til Britannia (i årene 55 og 54 fvt.). I år 52 fvt. vant han til sist en avgjørende seier i slaget ved Alesia over gallerne, som under Vercingetorix' ledelse hadde samlet seg til et stort opprør. Årene 51–50 fvt. ble benyttet til organisering av det erobrede.

Imidlertid var forholdet til Pompeius kjølnet sterkt etter Julias og Crassus' død i 54 og 53 fvt. Pompeius fryktet Caesar og nærmet seg stadig mer optimatene. I 49 fvt. kom det endelige bruddet; optimatene forlangte at Caesar skulle legge ned sin kommando. Pompeius og de øvrige embetsmennene i Roma fikk diktatorisk fullmakt. Caesar stilte som motfordring at Pompeius også skulle gi avkall på sin Spania-hær. Da dette kravet ble avvist, gikk Caesar med sin hær over grenseelven Rubicon inn i Italia og begynte dermed krig mot Pompeius og senatspartiet.

På kort tid hadde Caesar hele Italia og dermed statskassen i sin makt; Pompeius flyktet til Hellas for å samle tropper. Først sikret Caesar seg i ryggen ved å slå Pompeius' hær i Spania; hjemme ble han valgt til konsul og diktator i år 49 fvt.

Diktator

Caesars død
Av .
Mordet på Caesar
Mordet på Caesar, maleri fra 1865.
Av .

I år 48 fvt. slo Caesar Pompeius ved Farsalos i Hellas. Deretter reiste han til Egypt, hvor Pompeius var blitt myrdet. Her havnet han midt inne i en tronstrid, den såkalte aleksandrinske krigen. Caesar støttet og innledet et forhold til dronning Kleopatra; sønnen Caesarion ble født forsommeren 47 fvt. Samme år vant Caesar over Mithradates' sønn ved Zela i Lilleasia. Det var der han meldte om seieren med de berømte ordene veni, vidi, vici (jeg kom, så og vant).

I år 46 fvt. slo han republikanerne under Pompeius' to sønner, Gnaeus og Sextus, og Cato i Afrika ved Thapsus, og i 45 fvt. slo han endelig ned den siste motstanden i Spania ved Munda.

Allerede fra 49 fvt. hadde han faktisk vært enehersker og utøvd sin makt; først som valgt diktator, siden som diktator på livstid og som imperator. Han beholdt for øvrig republikkens former. Han viste sine fiender tillit og gav dem embeter. I den korte tiden han nå ledet staten, anla han en rekke kolonier til forsørgelse av veteraner, ordnet kornutdeling til fattige i Roma og nedskrev gjelden deres, og forbedret kalenderen. Han økte antallet senatorer fra cirka 600 til 1000 og fikk dermed belønnet mange av sine tilhengere. Endelig hadde han planer om en krig mot parterne. Da falt han for en sammensvergelse som bestod dels av gammelrepublikanerne, dels av tidligere tilhengere av Caesar, som mente de ikke hadde fått nok lønn eller var misfornøyde med hans eneherredømme. Hovedmennene i sammensvergelsen var Cassius og Brutus.

Ved en religiøs fest opptrådte han som diktator i gammelromersk kongedrakt med gullkrans om hodet, men han avslo diademet, det hellenistiske symbolet på enevoldsmakt. Under et senatsmøte 15. mars 44 fvt. i Pompeius' teater, foran dennes statue, ble Caesar myrdet av de sammensvorne.

I sitt testamente hadde han adoptert Caesar Octavius, den fremtidige keiser Augustus. Det er uvisst om de sammensvorne hadde rett i at han planla å anta kongenavn, men han hadde ingen planer om å nedlegge diktaturet.

Betydning

Caesar, Gaius Julius (Asterix-stripe)

Gaius Julius Caesar slik han er tegnet av Albert Uderzo i Asterix-albumet Asterix i keiserens klær. Caesars egen beretning om gallerkrigen er et verk som fremdeles leses, særlig av latinstuderende. Men for det brede publikum har nok tegneseriene om galleren Asterix bidratt langt mer til interessen for og kunnskapen om denne delen av historien. Caesar er en av gjennomgangsfigurene, og selv om serien er preget av satire og uærbødig humor, fremstilles han jevnt over som en stor hærfører og statsmann.

Av /NTB Scanpix ※.

Caesar regjerte i kort tid, og mange av hans sivile planer ble ikke realisert. Vi har heller ingen rik samtidig vurdering av ham. Det er derfor vanskelig å danne seg et korrekt bilde av hans personlighet. Caesar har hatt mange beundrere, også blant historikere og biografer som Theodor Mommsen og Georg Brandes, som har fremstilt Caesar som en nyttig og nødvendig reformator. Med sine evner som administrator og feltherre kunne han skape et nytt og veladministrert rike. Mange andre er imidlertid mer negative og peker på hans bruk av vold, egoisme og arroganse.

Som feltherre var han uovertruffen. Han var en karismatisk leder som selv gikk i føringen og trente soldatene sine til å tåle store påkjenninger. Caesars hurtighet (celeritas) på felttog og mildhet (clementia) mot overvunne fiender under borgerkrigen, er berømt. Borgerkrigene han selv initierte og som blusset opp igjen med oppgjøret mellom republikanerne og caesarianerne etter hans død, førte til et stort mannefall blant den politiske eliten. Det gjorde det også klart for alle at det var umulig å stoppe enkeltaristokrater med store ambisjoner og ressurser når de først hadde fått kommando over hæren. Kanskje republikkens fall og innføringen av et annet monarkisk regime hadde kommet før eller siden uansett, men vi kan likevel si at det keiserdømmet hans adoptivsønn Augustus innførte var en direkte konsekvens av Caesars virke.

Erobringen av Gallia er hans viktigste bidrag til verdenshistorien. Området ble for alltid trukket inn i middelhavsområdets kulturkrets, og det ble dannet en grense mot nord og øst – områder som ikke kom under direkte innflytelse av romersk kultur – som har hatt betydning helt opp til våre dager.

Innføringen av den julianske kalenderen er den av hans reformer som har fått størst betydning for ettertiden.

Forfatterskap

Caesars forfattervirksomhet strakte seg over mange forskjellige emner, men man har bare bevart to skrifter: Gallerkrigen (de bello Gallico, sju bøker som skildrer krigen i perioden 58–52 fvt., norsk oversettelse ved Johan Hammond Rosbach, 1964) og Borgerkrigen (de bello civili, tre bøker frem til Pompeius' død, norsk oversettelse ved Oskar Fjeld, 1994). I begge verk forsvarer han sine politiske og militære disposisjoner på en overbevisende måte. I Gallerkrigen er det noen avsnitt om gallisk, germansk og britannisk levevis og kultur av særlig interesse. Hans stil er klar og konsis. Særlig Gallerkrigen har vært mye brukt i latinopplæringen, også i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gelzer, Matthias: Caesar : Politician and Statesman, 1968, isbn 0-631-10430-5
  • Goldsworthy, Adrian: Caesar, 2006, isbn 978-82-05-37753-0
  • Meier, Christian: Caesar – A Biography, 1996, isbn 0-465-00894-1
  • Ørsted, Peter: Gaius Julius Cæsar : Politikk og moral i det romerske imperium, 2000, isbn 82-430-0172-7

Kommentarer (4)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Når de har vald å skrive cognōmen-et hans utan å følje norsk normal, ɔ: ikkje som «Cæsar», men på romersk vis som Caesar (skjønt romarane brukte æ som ligatur), burde de òg skrive praenōmen-et og nōmen-et hans som Gāius Iūlius, og da heller ha «Gaius Julius Cæsar» notert i «Også kjent som»-boksen. Alternativt kunne de ha følgt normalen frå andre artiklar her i SNL, og ha den norske forma som oppslagsord og alternative skrivemåtar (inkludert opphavsspråkleg) i faktaboksen.

svarte Jon Wikene Iddeng

Spørsmålet om gjengivelse av navn og begreper fra gresk og latin er komplisert. Det er en relativ lang begrunnelse bak de valg som her er tatt. Det som vi tillegger størst vekt, er at denne måten å gjengi latinens ae på er den vanligste i faglitteraturen innen klassiske studier, antikkhistorie, arkeologi - selv om mange har brukt skrivemåten Cæsar på akkurat ham. Dette fordi folk som vil slå opp en historisk skikkelse ofte kommer i befatning med vedkommende gjennom en norsk eller engelsk tekst. Da blir det best match om man følger den mest vanlig kutymen for skrivemåten. En annen grunn til å skrive ae og ikke æ, er at den norske æ-en antagelig verken gir uttrykk for hvordan navnet ble uttalt i hans samtid (antagelig mer som "kaisar") eller i moderne norsk (hvor vi normalt uttaler det som "sesar".)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Hei. Jeg skjønner begrunnelsen, men C. I. Cæsar tatt i betraktning, skulle jeg mene at den metoden som er valgt for øvrige høytstående personer (https://snl.no/Henrik_8, https://snl.no/Maria_1_den_Blodige bare for å nevne noen) med naturaliserte norske navn, fint burde kunne følges også for klassiske skikkelser. Leksikonet skriver jo om Sapfo, Aristoteles, Platon, Zevs, Afrodite og Apollon ikke om Sappho, Aristotle, Plato, Zeus, Aphrodite og Apollo. Det virker dermed som at de vanlige norvagiserte navnene på slike personer er å foretrekke innen det antikke Hellas, men er valgt bort for Roma. Hvorfor? Og for øvrig sier store deler av landet /sæsar/, ikke /sesar/ 😉.

svarte Jon Wikene Iddeng

Det du nevner som eksempler her fra det greske området, er engelske gjengivelser, og det er ikke det jeg sikter til. Jeg sikter til den norske faglitteraturen. Og som sagt det er en lang begrunnelse med mange avveininger. Vi bruker naturalisert norske navn på de romerske personene hvor slike har vært i vanlig bruk, f.eks. Horats, Vergil, Konstantin, Filip og Merkur (ikke Horace, Virgil, Constantine, Philip og Mercury). Og altså Gaius Julius Caesar. Danskene bruker Cæsar, og det er ikke uvanlig på norsk heller, så det kunne ha vært valgt, slik Språkrådet anbefaler, men den norske og svenske tradisjonen og kutymen i antikkforskningen er det Caesar. Da det også er i tråd med original skrivemåte, er det ingen grunn til å bytte.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg