Jerusalem var et kristent kongerike i perioden 1099–1291. Kongeriket ble opprettet som en føydal mønsterstat etter at kristne korsfarere hadde erobret Jerusalem under det første korstog.
Faktaboks
- Uttale
- jerˈusalem
- Også kjent som
-
Kongedømmet Jerusalem, Kongeriket Jerusalem, korsfarerriket Jerusalem
Den første herskeren, Gotfred av Bouillon, tok ikke kongetittel, men etterfølgeren Balduin ble kronet i 1100. Jerusalem-riket strakte seg ved midten av 1100-tallet fra kysten ved Beirut sør til Gaza-området, østover til øst for Jordanelva og sør til Akababukta. Forholdene i riket var først gode, og mange minnesmerker vitner ennå om dets blomstring, men det manglet en nasjonal og religiøs enhet og ble snart svekket av indre rivninger. Den egyptiske sultanen Saladin erobret byen Jerusalem i 1187, men riket fortsatte å eksistere i sterkt minsket omfang. I 1291 falt kongerikets siste by, Acre (Akka).
Tittelen konge av Jerusalem ble deretter ført av kongene av Kypros og gikk i 1458 over til huset Savoia, som i 1860 ble konger av Italia. De tyske keiserne titulerte seg også konger av Jerusalem, og tittelen ble til 1918 båret av keiserne av Østerrike. Også kongene av Napoli (senere begge Sicilier) førte tittelen konge av Jerusalem.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.