Storfyrste, opprinnelig betegnelse for en suveren monark. Tittelen ble først brukt om herskerne i Kiev, senere i Vladimir-Susdal og Moskva (til 1547, da de tok tittel av tsar). Tittelen ble også brukt av Litauens hersker, og etter unionen med Polen 1386 var Polens konger også storfyrster av Litauen. Finland var storfyrstedømme med den russiske keiser som storfyrste 1809–1917. I huset Romanov brukes fra 1886 storfyrste- og storfyrstinnetittel av de av familiens medlemmer som er direkte etterkommere av en keiser (til 1721 tsar) i inntil annet ledd; tidligere ble alle etterkommere av keiseren titulert storfyrste.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.