Hadrian – romersk keiser 117–138

Hadrian var romersk keiser fra 117 til 138. Han var kjent for sin freds- og reformpolitikk og etterlot seg betydelige byggverk, blant annet Hadrians mur.

Hadrian ble født i Italica nær det nåværende Sevilla i Spania. Han mistet tidlig sin far og fikk sin slektning, den senere keiser Trajan, som formynder. Han fikk en god utdannelse blant annet innen litteratur, filosofi og arkitektur. Hans første karrière var av militær art, men han fikk også administrativ erfaring blant annet som stattholder i Syria.

Omkring år 100 ble han gift med Vibia Sabina, en slektning av keiseren, og adoptert med sikte på suksesjon da Trajan lå for døden, men kildene forteller om et lite kjærlig ekteskap. Hadrian er særlig kjent for sitt forhold til yndlingen Antinoos, som druknet under mystiske omstendigheter fra keiserens båt på Nilen i 130. Flere kilder mener han var del i et ofringsrituale.

Da Trajan døde i 117, tok Hadrian resolutt føringen overfor misnøyde senatorer og feiret sin innsettelse med festligheter og gaver til folket. Han oppgav Trajans erobringer i Mesopotamia og gjorde Eufrat til rikets østgrense. Hadrian førte som keiser få kriger mot ytre fiender, men måtte nedkjempe det siste store jødiske opprøret under Bar-Kokhba i perioden 132–135. Etter dette skiftet han navnet på provinsen fra Judea til Palestina og ga Jerusalem navnet Aelia Capitolina. Han sikret riket ved solide grensebefestninger; mest kjent er den muren han fikk bygget i Nord-England, Hadrians mur.

For å øke sine kunnskaper, effektivisere administrasjonen og forsvarsverk, og knytte provinsene lojalt til Roma, foretok Hadrian flere reiser. Provinsstyret var mildt og status quo-politikken krevde ikke økede skatter. Han grunnla flere byer og drev romaniseringen av riket fremover. Han utbygde det keiserlige embetsverket og gav ridderne oppgaver senatorene eller frigitte slaver tidligere hadde utført. Det ble derved skapt en fast embetskarrière for ridderstanden. Han gav pretorenes edikt sin endelige form (edictum perpetuum) og stod i det hele for en konsolideringspolitikk.

Storslåtte bygninger overalt i Romerriket vitner om hans virksomhet som byggherre. I Athen lot han bygge et bibliotek, fikk fullført Olympieion og reist en ny bydel i nærheten. Blant andre viktige byggverk kan nevnes Pantheon i Roma, hans mausoleum (det nåværende Castel Sant'Angelo), villaen i Tivoli og grensemuren tvers over Nord-England, Hadrians mur.

Det foreligger utallige portrettbyster av Hadrian, der keiseren som regel er avbildet med helskjegg. Dette var en endring av portrettkunsten og må tolkes som et utslag av Hadrians begeistring for det gamle Hellas. Han bygde et tempel for Venus og Roma i klassisk gresk stil like ved Colosseum på høyden mot Forum.

  • Birley, Anthony R.: Hadrian: the restless emperor, 1997, isbn 0-415-16544-x, Finn boken
  • Boatwright, Mary Taliaferro: Hadrian and the cities of the Roman empire, 2000, isbn 0-691-04889-4, Finn boken
  • Schreiner, Johan Henrik & Knut Ødegård, red.: To gode keisere? : Roma under Traianus og Hadrianus, 1996, isbn 82-991248-2-4, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

8. april 2015 skrev Tor-Ivar Krogsæter

Jeg vil gjerne be dere om å gjøre ei enkel typografisk korrigering: Tittelen burde være «Hadrian – romersk keiser 117–138» (tankestrek mellom årstallene). Artikkelen er for øvrig nokså tynn; Hadrians filosofiske tanker kommer for eksempel ikke frem, som også bakgrunnen for de mange reisene hans. Kjærligheten hans til alt gresk, gjorde at han tilbrakte stadig mer tid i de greske provinsene, og det skal være den hellenofile tilbøyeligheta hans som gjorde at han anla helskjegg, som fra og med ham ble moteriktig blant romerne. Bakgrunnen for jødeopprøret, var motstanden hans mot all form for kroppslemlestelse (som omskjæring, som han forbød); for øvrig lyktes det ham å underkue opprøret uten å ty til voldsomme handligner.

12. april 2016 svarte Jon Wikene Iddeng

Hei! Takk for tips. Tankestreken er rettet og du har helt rett i at artikkelen er tynn og noe datert. Jeg vil ta den for meg om ikke alt for lenge. Med hilsen Jon Iddeng

12. april 2016 skrev Jon Wikene Iddeng

Hei!
Takk for tips. Tankestreken er rettet og du har helt rett i at artikkelen er tynn og noe datert. Jeg vil ta den for meg om ikke alt for lenge.
Med hilsen Jon Iddeng

13. april 2016 skrev Tor-Ivar Krogsæter

Supert! Jeg kan nevne at en del om dette er å lese i masteroppgaven Cinaedus (…) av undertegnede (http://munin.uit.no/handle/10037/8432). Jeg kan da henvise til s. 5 (pdf s.21); om juss, ss. 46–48 (62–64), (en liten anekdote) s. 55 (71), (om kristendom) III.4 s. 58f (74f); og generelt om den politiske historia fra s. 139ff (155ff).

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.