Agustín de Iturbide var en konservativ politisk leder og caudillo som vant Mexicos uavhengighet fra Spania og regjerte som keiser av Mexico fra 1822 til 1823.
Under den republikanske folkereisningen kjempet Iturbide mot det spanske styret først på regjeringstroppenes side og ble general, men sluttet seg til selvstendighetsbevegelsen i 1821. I den siste fasen av uavhengighetskrigen tok Iturbide kommando over hæren og proklamerte umiddelbar uavhengighet fra Spania, likestilling for spanjoler og kreoler og forbud mot andre religioner enn katolisismen. 24. august 1821 undertegnet Iturbide og den spanske visekongen Córdoba-traktaten, som bekreftet Mexicos uavhengighet. Iturbide inntok hovedstaden og lot seg utrope til keiser i 1822.
Iturbide viste seg å være en taktløs hersker som la seg ut med den lovgivende makten i forsøk på å konsentrere makten i egne hender. Da han oppløste kongressen i oktober 1822 hadde han allerede mistet mye av sin opprinnelige popularitet, og det brøt ut et opprør. Keiseren abdiserte i mars 1823 og dro til Europa i eksil. I løpet av hans fravær erklærte den meksikanske kongressen ham som forræder og statsfiende. Uvitende om denne resolusjonen kom Iturbide tilbake til Mexico i 1824 for å advare regjeringen om et komplott for gjenerobring av Mexico. Ved landing i Tamaulipas ble han arrestert og senere skutt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.