Vilhelm 2 – tysk keiser 1888-1918

Vilhelm 2 av Tyskland i paradeuniform, omkring 1900.

Fri. fri

Vilhelm 2, konge og keiser 1888–1918, sønn av keiser Fredrik 3 og prinsesse Viktoria; barnebarn av den britiske dronning Victoria. Fikk militær utdannelse, beundret Otto van Bismarck og kom i et kjølig forhold til sine liberale foreldre. Som keiser ønsket han å samarbeide med Bismarck, men uenighet og gjensidig irritasjon førte til krisen 1890 da Bismarck måtte gå av.

Vilhelm tok seg særlig av utenriks- og kolonispørsmålene. Han ville gjøre Tyskland til en avgjørende faktor i stormaktspolitikken; han drømte om å skape et stort tysk imperium og slo inn på en aggressiv kolonipolitikk. For å fremme sine ærgjerrige planer styrket han hæren og begynte en forsert flåtebygging som bidrog vesentlig til britenes allianse med Frankrike og Russland.

Vilhelm var veltalende og hadde sans for dramatiske effekter. Men det fantes ingen faste linjer i hans politikk etter at han oppgav Bismarcks forsiktige «kontinentalpolitikk» til fordel for en «verdenspolitikk». Han ønsket ingen ny Bismarck; rikskanslerne var svake og lite selvstendige, og den urolige keiseren skapte usikkerhet i statsledelsen. Hans prestisje sank; sosialdemokratene angrep ham skarpt, og etter utbruddet av første verdenskrig 1914 kom han i bakgrunnen.

Nederlaget i krigen kompromitterte keiserdømmet; ententen nektet å slutte fred med Vilhelm, og han abdiserte 9. november 1918. Han fikk politisk asyl i Nederland og bodde i Doorn til sin død. Vilhelm besøkte regelmessig de norske vestlandsfjorder i årene frem til 1914. Han utgav bl.a. Ereignisse und Gestalten aus den Jahren 1878–1918 (1922, sv. overs. s.å.), Aus meinem Leben 1859–88 (1927), Meine Vorfahren (1929). Hans taler utkom i fire bind 1897–1913.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.