I Forsvaret er befal fellesbetegnelse for personell i gradene fra og med sersjant/kvartermester til og med general/admiral. I visse sammenhenger, blant annet i disiplinærlovens forstand, regnes også de øverste menige gradene, korporal, konstabel og spesialist, ledende menig og vingsoldat, som befal.

Det kjønnsnøytrale befal er synonymt med, men erstatter i økende grad, betegnelsen befalingsmann, som imidlertid fortsatt forekommer i enkelte lovtekster og reglementer. 

Fra og med 1. januar 2016 ble befalsgradene i det norske forsvaret harmonisert med NATOs gradssystem, OF 1 til OF 9 for offiserer og OR 5 til OR 9 for spesialistbefal. Nivåene OR 1 til OR 4 betegner grader for utskrevne og vervede menige.

Befalet kan deles inn etter henholdsvis kategori, grad, tjenestevilkår, funksjon eller utdanningsnivå. 

Etter kategori: a) offiser, som er generalistbefal med akademisk og militærfaglig utdanning og utdanning i lederskap; b) spesialistbefal, som er befal med fagutdanning og/eller lang praktisk erfaring i tillegg til utdanning i lederskap på taktisk og stridsteknisk nivå.

Etter grad:

a) Offisersgradene er inndelt i tre kategorier: subaltern grad: OF 1 fenrik og løytnant, OF 2 kaptein (Hæren og Luftforsvaret)/kapteinløytnant (Sjøforsvaret); stabsoffisers grad: OF 3 major (Hæren og Luftforsvaret)/orlogskaptein (Sjøforsvaret), OF 4 oberstløytnant (Hæren og Luftforsvaret)/kommandørkaptein (Sjøforsvaret), OF 5 oberst (Hæren og Luftforsvaret)/kommandør (Sjøforsvaret) og OF 6 brigader (Hæren og Luftforsvaret)/flaggkommandør (Sjøforsvaret); flaggoffisers grad: I NATO-sammenheng er brigader og flaggkommandør laveste flaggoffisersgrad, på enstjernes nivå. Deretter følger OF 7 generalmajor (Hæren og Luftforsvaret)/kontreadmiral (Sjøforsvaret) med to stjerner, OF 8 generalløytnant (Hæren og Luftforsvaret)/viseadmiral (Sjøforsvaret) med tre stjerner og OF 9 general (Hæren og Luftforsvaret)/admiral (Sjøforsvaret). Enkelte nasjoner opererer også med en generals- og admiralsgrad på OF 10/femstjernes nivå: feltmarskalk/flåteadmiral. (Se henholdsvis admiral og general)

b) Spesialistbefalets gradsbetegnelser er OR 5 sersjant (Hæren og Luftforsvaret)/kvartermester (Sjøforsvaret) og sersjant klasse 1 (Hæren og Luftforsvaret)/senior kvartermester (Sjøforsvaret), OR 6 oversersjant (Hæren)/vingsersjant (Luftforsvaret)/skvadronsmester (Sjøforsvaret), OR7 stabssersjant (Hæren og Luftforsvaret)/flotiljemester (Sjøforsvaret), OR 8 kommandersersjant (Hæren og Luftforsvaret)/orlogsmester (Sjøforsvaret), OR 9 sersjantmajor (Hæren og Luftforsvaret)/flaggmester (Sjøforsvaret).   

Etter tjenestevilkår:

a) Stadig tjenestegjørende befal, som omfatter yrkesbefal (befal utdannet ved krigsskole med ansettelse fram til fylte 60 år, og spesialistbefal med ansettelse fram til fylte 35 eller 60 år) og kontraktsbefal (plikttjenestebefal og engasjert befal);

b) Ikke stadig tjenestegjørende befal, som omfatter vernepliktig befal og utskrevet befal.

Etter funksjon: operativ, administrativ og teknisk bransje.

Etter utdanningsnivå:

a) BS-nivå omfatter befal med utdannelse fra en av Forsvarets befalsskoler, tekniske fagskoler, yrkesskoler eller sersjantkurs. Dette vil i praksis være spesialistbefal;

b) KS/bachelor-nivå omfatter befal med treårig utdannelse fra krigsskole eller tilsvarende;

c) Master-nivå omfatter befal som etter krigsskole har toårig utdanning fra Forsvarets stabsskole.

I Forsvaret gis befal i alle forsvarsgrener grunnleggende og høyere befalsutdanning. Utdanningen i Forsvaret er gratis, og elevene får fri innkvartering, kost og klær i tillegg til en viss elevlønn eller lønn etter grad. Til gjengjeld må elevene etter endt opplæring ta en plikttjeneste eller praksisperiode. I denne tiden avtjener de førstegangstjenesten. Det er full likestilling mellom kvinner og menn i all utdanning og i alle tjenestefunksjoner i Forsvaret.

Grunnleggende befalsutdanning tar sikte på å gi utdanning som instruktører og ledere i de forskjellige forsvarsgrener og våpen. Utdanningen gis som toårig etatsutdanning ved forsvarsgrenenes befalsskoler, som treårig kombinert befals- og sivil yrkesutdanning ved spesielle kurser, eller ved utskrevne befalskurs innen rammen av ordinær førstegangstjeneste.

Høyere befalsutdanning gis ved krigsskolene, ved skyte- og våpenskoler, stabs- og forvaltningsskoler, ved Forsvarets høgskole og ved NATO Defense College i Roma. For å dekke det behov for sivil kompetanse som ikke kan gis ved Forsvarets egne skoler, gir Forsvaret også utdanning ved høyskoler og universiteter i inn- og utland.

Grunnleggende befalsutdanning gis ved de operative, administrative og tekniske befalsskolene. Den toårige etatsutdanningen ved de operative befalsskolene er delt i en aspirantperiode (to måneder), elevperiode (ti måneder) og et praksisår som vernepliktig sersjant ved oppsatt avdeling. For å bli opptatt ved en befalsskole må søkeren være norsk statsborger, ha fullført og bestått videregående skole eller ha et fagbrev avhengig av hvilken type befalsskole, ha fylt 18 år, ha vist god vandel, ha god helse og ha bestått opptaksprøvene. De tekniske befalsskolene har varighet fra to til fire år og gir grunnleggende befalsutdanning og fagbrev. Befal med grunnleggende befalsskole eller teknisk befalsskole kan etter avsluttet plikttjeneste søke om videre engasjement som spesialistbefal eller høyere offisersutdanning ved en krigsskole. Utskrevet befalskurs av seks måneders varighet holdes ved de fleste skole- og øvingsavdelinger i Hæren. Leger, tannleger, farmasøyter, prester og andre gis egen befalsutdanning under førstegangstjenesten før tjenestegjøring i stillinger de er faglig utdannet for.

Befal til Heimevernet utdannes i det vesentlige ved Hærens befalsskoler og blir overført til Heimevernet før avsluttet plikttjeneste. Befalsutdanning av spesialister finner også sted ved befalskurs ved HV-skolen på Dombås. Utskrevet befalskurs for Heimevernet holdes på Værnes.

Høyere befalsutdanning. Hærens krigsskole i Oslo (se Krigsskolen) gir militær og sivil utdanning på høyskole- og universitetsnivå. Utdanningen er treårig og fører fram til bachelor-grad. For opptak kreves etatsutdanning og generell studiekompetanse fra videregående skole. Utdanningen foregår ved tre avdelinger: militære studier, internasjonale studier og kompetansesenter for ledelse, organisasjon og utdanning. Utvalgte offiserer får to års videreutdanning til master-grad ved Forsvarets stabsskole på Akershus festning i Oslo. Ved skyte- og våpenskoler får befal gjennom kortere og lengre kurs den fag- og spesialutdanning som kreves for å tjenestegjøre i aktuelle stillinger i Forsvaret.

Den grunnleggende befalsutdanningen gis ved Befalsskolen for Sjøforsvaret, BSS, ved KNM Harald Haarfagre på Madlamoen ved Stavanger. Skolen tilbyr grunnleggende befalsutdanning for ingeniør, operativ, forvaltnings- og teknisk bransje. Fullført seks måneders befalskurs etterfølges av en seks måneders praksisperiode. Etter ett år ved befalsskolen tilbys enten engasjement og videre utdanning som spesialistbefal eller tre års direkte utdanning ved Sjøkrigsskolen. Utdanningen fra Sjøkrigsskolen fører fram til løytnants grad. Etter utdanningen venter fire år med praksis i Sjøforsvaret. For å bli opptatt ved befalsskolen må søkeren være norsk statsborger og ha fylt 18 år. Søkeren må ha generell studiekompetanse eller annen relevant videregående utdanning avhengig av hvilken linje det søkes til. Det kreves tilfredsstillende helse, fysikk og vandel.

Skolen har tradisjoner tilbake til Christian 4, som i 1619 opprettet en sjømilitær skole på Bremerholm i København. I Norge ble Sjømilitære korps opprettet 1750 for utdanning av faste mannskaper og underoffiserer. Det holdt til i Stavern inntil overføringen til Horten begynte 1848.

Sjøkrigsskolen, SKSK, i Laksevåg i Bergen utdanner yrkesoffiserer til Sjøforsvaret. Utdanningen ved Sjøkrigsskolen er et treårig studium på høyskole- og universitetsnivå og gir profesjonsutdanning som offiser i Sjøforsvaret. Studiet er i hovedsak bransjeutdanning innen de tre bransjene: operativ/nautisk, teknisk og forvaltning. Utdanningen fører fram til bachelor og tilsetting i løytnants grad. For å bli fast yrkesoffiser i Sjøforsvaret kreves eksamen fra SKSK, eventuelt gjennomført ettårig kvalifiseringskurs ved Sjøkrigsskolen for dem som har sivil høyskoleutdanning. Plikttjenesten etter gjennomført Sjøkrigsskole er like lang som utdanningen. Videre utdanning til master-grad skjer ved Forsvarets stabsskole ved Akershus festning i Oslo. Yrkesoffiserer utdannes der med henblikk på videre tjeneste i høyere staber. Foruten ved de nevnte skoler kan yrkesoffiserer få videregående utdannelse ved høyere militære og tekniske skoler i utlandet og ved Forsvarets høgskole. Ved utdannings- og kompetansesenteret for maritim krigføring, KNM Tordenskjold ved Haakonsvern i Bergen, gis fag-, taktikk og våpenopplæring. Her utdannes også idrettsbefal ved Sjøforsvarets gymnastikkskole. Leger og tannleger gis egen befalsutdanning under førstegangstjenesten.

I Luftforsvaret skjer den grunnleggende befalsutdanningen ved Luftforsvarets flygeskole (LFS) og Luftforsvarets skolesenter (LSK), som blant annet omfatter Luftforsvarets befalsskole (LBSK).

Luftforsvarets flygeskole ligger på Bardufoss. Opptaksbetingelsene er generell studiekompetanse fra videregående skole, alder 18–23 år, god vandel og god helse. Søkere må gjennomgå grundige opptaksprøver hvor de testes psykisk og fysisk. Det stilles strenge krav til mental balanse, utholdenhet, reaksjonsevne og teknisk forståelse. Etter en uke med opptaksprøver og seks måneders grunnleggende befalsutdanning ved Luftforsvarets befalsskole i Kjevik følger seks måneders uttaksflyging ved flygeskolen på Bardufoss. Etter utdanningen på Bardufoss følger ett skoleår ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Fagutdanningen, ett år, foregår i USA. Elevene blir jagerflygere, maritim-/transportflygere, helikopterflygere eller navigatører. Hele utdanningen før overføring til operativ tjeneste tar vel 3 år, hvorav 12–13 måneder i USA. Plikttjenesten er 12 år for flygere og 8 år for navigatører.

Luftforsvarets skolesenter, Kjevik, utdanner befal innen operativ og teknisk bransje. Den operative utdanningen er toårig, ett år på skole og ett år i praksis. Den tekniske utdanningen er treårig. Krav til sivil utdanning er generell studiekompetanse. Elevene blir sersjanter etter befalsskolens første år og fenriker etter andre år. Skolen gir grunnlag for opptak til Luftkrigsskolen, men man kan også velge fortsatt tjeneste som avdelingsbefal.

Luftkrigsskolen, Trondheim, utdanner Luftforsvarets yrkesoffiserer. Utdanningen ved Luftkrigsskolen er et treårig høyskolestudium som bygger på ett års befalsskole og praksis. Utdanningen fører fram til graden bachelor. Skolen har to avdelinger: lederskapsavdeling og luftmaktavdeling. Videre utdanning til master-grad skjer ved Forsvarets stabsskole, Akershus festning, Oslo. Yrkesoffiserer utdannes der med henblikk på videre tjeneste i høyere staber. I likhet med andre forsvarsgrener gis utvalgte yrkesoffiserer i Luftforsvaret videregående utdanning ved tekniske skoler og høyskoler i inn- og utland, samt ved kurser og høyere militære skoler i utlandet. Forsvarets høgskole utdanner utvalgte offiserer og sivile tjenestemenn til å fylle ledende stillinger innen totalforsvaret.

Størstedelen av Forsvarets befal er organisert i følgende organisasjoner: Befalets Fellesorganisasjon, Norges Offisersforbund, Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforening og Norske Reserveoffiserers Forbund.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.