Stiftsgården i Trondheim, byens kongebolig og Nordens største trepalé (ca. 1150 m2 grunnflate), ble oppført som privatbolig 1774–78 av geheimerådinne Cecilie Christine Schøller. Gården gikk i arv til hennes dattersønn, kammerjunker Stie Tønsberg Schøller von Krogh, som 1800 solgte gården til staten. Den gjorde deretter (til 1906) tjeneste som bolig for stiftamtmannen og lokaler for Stiftoverretten (til 1842). Stiftsgården ble benyttet ved kroningene 1818, 1860, 1873 og 1906, og er fra 1906 kongens offisielle bolig i Trondheim. Når bygningen ikke benyttes av kongehuset, er selskapsværelsene åpne for publikum.

Stiftsgården regnes som et av hovedverkene i norsk arkitektur, men arkitekten er ukjent. Paleet er oppført i nyklassisistisk stil, med islett av barokk og rokokko, som et U-formet anlegg omkring en stor gårdsplass. Hovedfløyen har to etasjer og høyt valmtak. Den er forbundet med sidefløyene ved paviljonger. I hovedfløyens første etasje ligger 7 selskapsværelser på rad. I midtpartiet finnes i begge etasjer en stor sal på 113 m2. Gården rommer i dag også en større privatleilighet for kongefamilien.

Bak anlegget ligger Stiftsgårdsparken, opprinnelig gårdens hage. Parken ble anlagt i rokokkostil etter tegninger av Johan Daniel Berlin, og ble rekonstruert til Trondheims 1000-årsjubileum 1997. I parken står Harald Wårviks statue av kong Olav 5, avduket 1997.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.