Christian 5 malt av Abraham Wuchters. Det Nationalhistoriske Museum, Frederiksborg.

Fri. fri

Christian 5. var dansk-norsk konge i perioden 1670–99. Han var sønn av Frederik 3. og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg, valgt til tronfølger 1650, og hyllet i Danmark i 1655, og i Norge i 1656. Han besteg tronen i 1670 i egenskap av arve- og enevoldskonge.

I 1671 opprettet Christian etter råd fra Griffenfeld, en ny adel av grever og baroner, innstiftet Dannebrogordenen og utstedte en rangforordning. Dette skulle gi eneveldet glans, og fungere som motvekt mot den gamle fødselsadel. Christian var opptatt av å gjenvinne de tapte landområder gjennom en revansjekrig mot Sverige. Den skånske krig, i Norge kalt Gyldenløvefeiden, i perioden 1675–79, ble uten resultater. I sine siste år var Christian opptatt av planer om et dansk-saksisk-russisk forbund mot Sverige.

Etter Griffenfelds fall i 1675 ville Christian være sin egen førsteminister, men evnet ikke denne oppgave. Menn som storkansler Frederik Ahlefeldt og U. F. Gyldenløve kom i de følgende år til å spille en fremtredende rolle. Det var særlig Gyldenløves fortjeneste at viktige reformer ble gjennomført i Norge. Christian 5s Norske Lov, i tilknytning til Danske Lov av 1683, kom i 1687.

Innføringen av sagbruksprivilegiene i 1688 skulle i høy grad fremme utviklingen av et norsk bypatrisiat. Ved salg av krongods og en bondevennlig lovgivning forsøkte man med hell å lette de norske leilendingers overgang til selveiere. Forsvaret ble styrket, særlig ved anlegg av en rekke nye festninger.

I 1667 giftet Christian seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel, blant de sju barn med henne var Frederik 4. Med sin elskerinne Sophie Amalie Moth, grevinne av Samsøe, hadde han fem barn (se Danneskiold, Christian Gyldenløve).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.