Olavsskrinet er kista Olav den Hellige skal ha blitt lagt i da han døde i slaget på Stiklestad 29. juli i 1030. Torgils bonde skal ha lagt legemet hans i kista og gravd den ned ved Nidaros.

Olavsskrinet synes opprinnelig å ha vært en enkel likkiste av høvlede trebord. Etter at Olav ble gjort hellig i 1031, skal likkista ha blitt svøpt i pell av biskop Grimkjell og satt opp over høyalteret i Klemenskirken. Rundt år 1036 lot Magnus den gode gjøre et låsbart treskrin utenom kisten. Det var sølvbeslått og prydet med edle stener.

Olavsskrinet spilte en stor rolle i den gamle kirkelige kulten, særlig på de store kirkefestene. Der ble det båret ut i prosesjon eller ble ført til Øreting, ved kongehyllinger, senere på domkirkegården.

Under reformasjonskampene brakte erkebiskop Olav Engelbrektsson Olavsskrinet i sikkerhet til Steinvikholm. Det slo mennene til den danske Christian 3 de to ytre skrinene i stykker. De sendte sølvet, gullet og de edle stenene til København.

Da svenskene erobret slottet i 1564, trakk de sølvnaglene ut av det visstnok gjenværende, opprinnelige skrinet, som de tok med seg da de flyktet, og gravde ned i Fløan kirke i Stjørdal.

Olavsskrinet ble deretter hentet til Trondheim. 8. juni i 1564 ble det satt ned i en åpen, murt grav i Nidarosdomen. Skrinet ble gjenstand for hemmelig dyrkelse. Fordi man mente mente denne dyrkelsen var overtroisk og forkastelig, ble graven etter kongelig befaling kastet til med jord i 1568.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.