Olavsskrinet er kista Olav den Hellige skal ha blitt lagt i da han døde i slaget på Stiklestad 29. juli, sannsynligvis i 1030.
Olavsskrinet synes opprinnelig å ha vært en enkel likkiste av høvlede trebord. Torgils bonde skal ha lagt legemet hans i kista og gravd den ned ved Nidaros. Etter at Olav ble gjort hellig i 1031, skal likkista ha blitt svøpt i pell (silke) av biskop Grimkjell og satt opp over høyalteret i Klemenskirken. Rundt år 1036 lot Magnus den gode gjøre et låsbart treskrin utenom kisten. Det var sølvbeslått og prydet med edle stener.
Olavsskrinet spilte en stor rolle i den gamle kirkelige kulten, særlig på de store kirkefestene. Der ble det båret ut i prosesjon eller ble ført til Øreting, ved kongehyllinger, senere på domkirkegården.
Under reformasjonskampene brakte erkebiskop Olav Engelbrektsson Olavsskrinet i sikkerhet til Steinvikholm. Det slo mennene til den danske Christian 3 de to ytre skrinene i stykker. De sendte sølvet, gullet og de edle stenene til København.
Da svenskene erobret slottet i 1564, trakk de sølvnaglene ut av det visstnok gjenværende, opprinnelige skrinet, som de tok med seg da de flyktet, og gravde ned i Fløan kirke i Stjørdal.
Olavsskrinet ble deretter hentet til Trondheim. 8. juni i 1564 ble det satt ned i en åpen, murt grav i Nidarosdomen. Skrinet ble gjenstand for hemmelig dyrkelse. Fordi man mente mente denne dyrkelsen var overtroisk og forkastelig, ble graven etter kongelig befaling kastet til med jord i 1568.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.