Olavsskrinet

Hellig-Olav skrinlegges. Detalj av antemensale fra Nidarosdomen (cirka 1320). Grimkjell skal ha vært til stede da kong Olavs lik ble gravd opp 3. august 1031. Snorre skriver i Olav den helliges saga: «Biskop Grimkjell var til stede da kong Olavs kiste ble lukket opp; det var en herlig duft av den. Så blottet biskopen kongens ansikt, og hans utseende var ikke på noen måte forandret, han var rød i kinnene som om han nettopp hadde sovnet.»

Olav den hellige skrinlegges av /Bull, Edvard (1931). Det norske folks liv og historie gjennem tidene: fra omkring 1000 til 1280. Falt i det fri (Public domain)
En rekonstruksjon av Olavsskrinet, slik det kan tenkes å ha sett ut, ble laget til feiringen av 1000-årsjubileeet i Trondheim i 1997.
Rekonstruksjon av Olavsskrinet av /NTNU UB. CC BY SA 3.0

Olavsskrinet er kista Olav den Hellige skal ha blitt lagt i da han døde i slaget på Stiklestad 29. juli, sannsynligvis i 1030.

Olavsskrinet synes opprinnelig å ha vært en enkel likkiste av høvlede trebord. Torgils bonde skal ha lagt legemet hans i kista og gravd den ned ved Nidaros. Etter at Olav ble gjort hellig i 1031, skal likkista ha blitt svøpt i pell (silke) av biskop Grimkjell og satt opp over høyalteret i Klemenskirken. Rundt år 1036 lot Magnus den gode gjøre et låsbart treskrin utenom kisten. Det var sølvbeslått og prydet med edle stener.

Olavsskrinet spilte en stor rolle i den gamle kirkelige kulten, særlig på de store kirkefestene. Der ble det båret ut i prosesjon eller ble ført til Øreting, ved kongehyllinger, senere på domkirkegården.

Under reformasjonskampene brakte erkebiskop Olav Engelbrektsson Olavsskrinet i sikkerhet til Steinvikholm. Det slo mennene til den danske Christian 3 de to ytre skrinene i stykker. De sendte sølvet, gullet og de edle stenene til København.

Da svenskene erobret slottet i 1564, trakk de sølvnaglene ut av det visstnok gjenværende, opprinnelige skrinet, som de tok med seg da de flyktet, og gravde ned i Fløan kirke i Stjørdal.

Olavsskrinet ble deretter hentet til Trondheim. 8. juni i 1564 ble det satt ned i en åpen, murt grav i Nidarosdomen. Skrinet ble gjenstand for hemmelig dyrkelse. Fordi man mente mente denne dyrkelsen var overtroisk og forkastelig, ble graven etter kongelig befaling kastet til med jord i 1568.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg