Lade (storgård i Trondheim)

Hovedbygningen på Lade gård, sett fra sørvest. Foto fra 2016.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Låven på Lade gård har et åttekantet tårn. Foto fra 2016.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Eldre fotografi av hovedbygningen, en av sidebygningene og to driftsbygninger.
Av /Nasjonalbiblioteket.

Artikkelstart

Lade er en gammel storgård på Ladehalvøya i Trondheim, kjent som sete for Ladejarlene i vikingtiden. Gården er siden 1992 eid av Reitangruppen, og benyttes som hovedkontor for Reitangruppen og Rema 1000 Norge.

Faktaboks

Etymologi

norrønt laðir, ‘opplagssted, lastested’

Gårdsbebyggelsen, som er oppført i 1811, består av en toetasjes hovedbygning, flankert av to toetasjes fløybygninger. Hovedbygningen har valmtak og loggiaer ved inngangspartiene på begge langsider. Sentralt i bygningen ligger en stor sal med gamle franske papirtapeter som viser scener fra slaget ved Austerlitz (trekeiserslaget) i 1805, under napoleonskrigene. Interiørene for øvrig ble restaurert i 1994–1995.

Foran gårdsplassen ligger Lade kirke. Nordvest for anlegget ligger driftsbygningene omkring et U-formet tun; i fonden ligger låven, som er utstyrt med et åttekantet tårn. Lade gård regnes som et av hovedverkene i norsk klassisistisk arkitektur. Anlegget ble fredet i 1923.

Historie

Håkon Sigurdsson (død 995) var en av ladejarlene. Her er jarlen tegnet slik forfatteren og kunstneren Christian Krohg forestilte seg ham.

I vikingtiden var Lade gård sete for Ladejarlene. Her lå ett av de viktigste hovene i Trøndelag. Snorre beretter at Olav Tryggvason brøt ned hovet på Lade og bemektiget seg alt gods og skrud. Da kongen grunnla Nidaros og tok opphold der, mistet Lade sin rikshistoriske betydning. Gården forble krongods inntil den en gang i middelalderen ble lagt under Bakke kloster. Etter reformasjonen ble Lade ved makeskifte med kronen i 1574 overtatt av Hans Ovesen Rød, som gjorde den til adelig setegård.

Lade tilhørte på 1600-tallet slektene Bjelke, Schøller og Hjort, og ble i 1698 kjøpt av generalløytnant Johan Wibe, som oppførte nye hus på gården. Den skiftet også eier flere ganger på 1700-tallet, og ble i 1809 kjøpt av Hilmar Meincke, som oppførte den nåværende bebyggelsen. Hans enke satt med gården til 1844, da den ble solgt til krigsråd Knud Holtermann, og i hans tid ble større deler av jorden solgt fra. Hans datter Inger Marie Holtermann ble gift med senere oberst Morten Lyng Lossius (1819–1890), og de holdt oppe gårdens tradisjoner som et gjestfritt sted.

I 1892 ble gården solgt til agronom Egil Holst, som i 1917 solgte den til Trondheim kommune. I årene 1922–1960 hadde Norges lærerhøgskole tilhold på Lade, og i 1963 overtok Sosialhøgskolen i Trondheim, som flyttet ut i 1994, etter at gården i 1992 var solgt til Reitangruppen A/S. Gården benyttes nå som hovedkontor for Reitangruppen og Rema 1000 Norge A/S.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg