Olav 1 Tryggvason. Ormen Lange, bygd av Torberg Skavhogg, var kong Olavs flaggskip. Ifølge Snorre var det “det beste skip som har vært bygd i Norge og det som har kostet mest”. Christian Krohgs tegning.

Fri. fri

Olav Tryggvason (968–1000) var konge i Norge fra 995 til 1000. Han var sønn av småkongen Tryggve Olavsson og Astrid Eiriksdatter og var ifølge sagatradisjonen sønnesønns sønn av Harald Hårfagre.

Kort etter at han var blitt tatt til konge i Norge sommeren 995, begynte Olav Tryggvason å slå sølvpenninger i sitt eget navn med omskriften ONLAF REX NORmannorum, "Olav nordmennenes konge".

Norges første mynt år 995 

Penning av Norske mynter/Myntkabinettet. Falt i det fri (Public domain)

Fortellingen om Olav Tryggvasons barndom er et eventyr med dronning Gunnhild i hekserollen. Hans forhold til Sigrid Storråde er av samme art. 

Olav vokste opp i Russland, drog ganske ung på vikingtog og tok del i et utall kamper i østersjølandene, Nederlandene, England, Skottland og Irland. Han hevet etter hva vi vet to ganger tributter, «danegjeld», fra den engelske kongen, siste gang sammen med Svend Tveskæg i 994. Den avtalen som ble sluttet første gang i 991 med kong Ethelred 2., er bevart.

Olav ble døpt i England i 995, kom med hærfolk og rikt gods til Trøndelag, som var i opprør mot Håkon Jarl, og ble etter mordet på ham tatt til konge på Øreting.

Olav Tryggvason falt i en sjøstrid ved Svolder på vei fra Vendland, i kamp mot Svend TveskægOlof Skötkonung og Håkon jarls sønn, Eirik. Ingen vet nøyaktig hvor Svolder lå, men stedet har vært lokalisert både til Øresund og nær Rügen.

Han var gift med Svend Tveskægs søster, Tyra; og hadde med henne en sønn som døde i sitt første leveår.

Olavs hovedgjerning som konge var at han fikk innført kristendommen i deler av sitt rike, likevel med lite fremgang i Trøndelag og Hålogaland.

Likeledes var det på hans initiativ at Island, Grønland og Færøyene fikk et formelt religionsskifte med innføring av kristendommen ved tingvedtak. Etter sagnet skal han ha bygd sin første kirke på Moster.

Han regnes for grunnlegger av Nidarnes-kaupangen (Trondheim, i 997), men nyere arkeologiske funn tyder på regulert tettbebyggelse der allerede noen tiår tidligere.

Olav Tryggvason er kjent for å ha startet norsk mynthistorie. Rett etter at han ble konge i 995 lot han de første norske myntene preges (slås) med sitt segl. Myntene var sølvpenninger etter angelsaksisk forbilde.

Vi vet ikke hvordan han så ut, og de kunstneriske portrettene er fri fantasi. Wilhelm Rasmussens statue på torget i Trondheim ble reist i 1921. Det går mange historier om Olavs eventyr på vikingferder. Han var kjent som en stor kriger og idrettsmann og er regnet som en av de store heltekongene.

I slaget ved Svolder kjempet han på sitt skip «Ormen Lange», men da det ble tatt av Eirik jarl, skal han ha hoppet overbord og druknet.

Operaen «Olav Trygvason» med tekst av Bjørnstjerne Bjørnson og musikk av Edvard Grieg ble aldri ferdigskrevet, men foreligger i fragmenter. Operaen ble fremført av Ragnar Söderlind i 2000. I denne ble blant annet sangen «Brede seil over Nordsjø går» inkludert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. juli 2009 skrev Reidar Astås

Jeg vet ennå ikke hvordan jeg finner fram til og kan redigere slike artikler. Men for denne artikkelens vedkommende vil jeg nevne følgende som må rettes. Det går ikke an å si "Det går mange historier om Olavs eventyr på sine vikingferder". Enten må en bytte ut "sine" med "hans", eller så må en helt sløyfe ordet "sine". En kan også velge å bytte ut "på sine" med "under hans". Dette er slikt som rettes i skolestiler.

Med vennlig hilsen
Reidar Astås

15. juli 2009 svarte Odd Arve Manum

Enig med Astås om sine og hans.



Det kan også nevnes at Norges eldste (kjente)mynt er preget under Olav T.

"Norges mynthistorie begynner med Olav Tryggvason, som utgav sølvpenninger etter angelsaksisk forbilde."

12. juli 2012 skrev Per Norseng

Enig med Manum i at opplysningen om Olavs utmyntning bør med (gjerne med bilde av en mynt). Og det går selvsagt ikke an å være uenig med ham og Astås om bruken av "sine" og "hans". Men jeg finner ikke den siterte setningen i artikkelteksten, hverken i den någjeldende eller eneste tidligere versjon.



Vennlig hilsen,



Per Norseng

2. august 2012 skrev Marte Ericsson Ryste

Jeg har nå lagt inn noen linjer om Olav Tryggvasons plass i mynthistorien. Vi får dessverre ikke lagt inn noen bilder av myntene enda, fordi det nye verktøyet for opplasting av bilder ikke er helt klart. Når det er på plass vil vi legge inn bilder også. I mellomtiden har jeg lagt inn lenke til Mynkabinettets utstilling, der man også kan se myntene.



Når det gjelder kommentaren til Astås så må det ha skjedd en endring av teksten her (som ikke synes i historikken?), for jeg finner heller ikke formuleringen det er snakk om.



Med vennlig hilsen

Marte Ericsson Ryste

Redaktør

1. juni skrev Lars Notto Birkeland

Hei, det er feil at "Brede seil over Nordsjø går" er en del av Griegs og Bjørnsons operafragment Olav Tryggvason. Bjørnsons dikt "Brede seil" er derimot best kjent som en enkeltstående mannskorsang av Rikard Nordraak.

1. juni svarte Ida Scott

Hei!
Det har du nok rett i. Det ser imidlertid ut til at "Brede seil" tas med i moderne oppføringer av Grieg og Bjørnsons operafragment, så misforståelsen ligger nok der.
Mvh Ida Scott, redaksjonen

1. juni svarte Lars Notto Birkeland

Ragnar Søderlinds opera Olav Tryggvason, som ble urfremført ved Den Norske Opera i 2000 tar utgangspunkt i Griegs og Bjørnsons operafragment. I tillegg er også Nordraaks "Brede seil" og Griegs og Bjørnsons "Landkjenning"inkorporert i verket.

2. juni svarte Ida Scott

Det stemmer. Jeg skal endre på artikkelen så det blir riktig.
Mvh Ida Scott

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.