Klemenskirken, eller Clemenskirken, antas å være den første kirken oppført i Trondheim. Kirken er sentral i norsk historie fordi kista til Olav den hellige skal ha blitt plassert på Klemenskirkens alter den 31. august 1031. Kista benevnes ofte som Olavsskrinet.

Klemenskirken er omtalt av Snorre, som skriver om Olav Tryggvason«Om hausten sette han seg til i Nidaros og vinterstelte seg der og let byggja ein kongsgard og reisa Klemenskyrkja, der som ho no står».

Den ble ifølge dette bygd ca. år 997, samtidig som byen ble grunnlagt. Klemenskirken ble totalt ødelagt allerede i 1015 da Svein jarl brente den ned. Kirken ble ifølge Snorre gjenreist i 1016 av Olav Haraldsson (som senere ble Olav den hellige). En regner med at kirken brant i 1344 og at den deretter ikke ble bygd opp igjen.

Olav den helliges kiste, Olavsskrinet, ble plassert på Klemenskirkens alter 31. august 1031. Det sto der i omkring 35 år, fram til det ble flyttet til Olavskirken.

Det har hittil vært ukjent hvordan Klemenskirken så ut og nøyaktig hvor den lå. Ved utgravinger før oppføring av et nybygg høsten 2016 mener man å ha funnet rester av kirken i bygrunnen. Arkeologer omtaler funnet som det viktigste arkeologiske enkeltfunnet i Trondheim på over hundre år. Funnet ligger ved nordenden av Peter Egges plass, som blant annet er omkranset av Trondheim folkebibliotek og Norges Banks bygg. 

Arkeologene har etter hvert som utgravningene har kommet dypere i utgravingsområdet funnet rester av flere kirker. Per august 2017 graves kirke nummer fire frem. Du kan følge utgravingene på NIKUs hjemmesider (lenke nedenfor).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

9. august skrev Johan Setsaas

Hei.

Det er ingen kildebelegg for at kirken brant i 1344.
Dessuten er kirken nevnt etter 1344

mvh
JMS

10. august svarte Knut A Rosvold

Takk for påpeking av mulig feil. Vet du spesifikt hvor kirken er nevnt etter 1344?

10. august skrev Johan Setsaas

Kirken nevnes f. eks både i 1346 og i 1349 i selve diplomaterialet. I 1346 omtales det at eiendommen ”Myre” ble gitt til Klemenskirken i et testamente (D.N.V, nr. 191) (1346), og i testamentet til erkebiskop Arne Einarsson Vada i 1349 blir 12 øb i gården ”Fenastadum” gitt til Klemenskirken (D.N.V, nr. 212) (1349). Alle de tre kirkene Klemenskirken, Olavskirken og Korskirken tilhørte domkapitlet. Med tilhørte menes her at de (kannikene) disponerte over inntektene til disse kirkene, samt at de (kannikene) hadde retten til å tilsette kirkeherre i alle disse tre kirkene. Av disse tre kirkene som er nevnt, så hadde Klemenskirken en særstilling hos domkapitlet i Nidaros, opplysninger som igjen fremkommer i selve diplomaterialet.

Det er ellers stadig mye å hente på å studere jordegodset til de eldre bykirkene i Trondheim, og på den måten kan en faktisk mene noe fornuftig om når omtrent den enkelte kirke ble nedlagt / gikk ut av bruk osv. For disse tre kirkene jeg har nevnt, så ser dette ut til å ha skjedd i følgende rekkefølge (1= først nedlagt, 3= sist nedlagt) : 1) Klemenskirken, 2) Olavskirken og 3) Korskirken.

Den brann i 1344 som SNL her (og andre, f. eks Wikipedia) refererer til, rammet Mikaelskirken og en del av byen. Merk: Det er ikke oppgitt noe om Klemenskirken eller andre kirker her. Opplysningen er gjengitt av Storm (1880), og som viser til denne kilden:
”A. M. (Arnæ-Magnæana) 85 qv. som er skrevet i Throndhjem 1543 af en Rasmus Hartvigssøn..”

Anno dominj 1344
brende Michels kircke och j part aff bynn om vinther netthen.
(Storm, Gustav: Annalistiske opptegnelser fra norske lovbøger i 16de aarhundrede. I. Throndhjemske annaler fra c. 1550. Personalhistorisk Tidsskrift 1880 (Kjøbenhavn 1880), s.147).

10. august skrev Knut A Rosvold

Hvilket "diplom-materiale" viser du til? Forfatter og tittel på arbeidene/boken/heftet du har lest.

10. august skrev Johan Setsaas

Diplomatarium Norvegicum (D.N.)......Så langt utgitt i 23 bind.
Referansene er allerede angitt ovenfor: D.N. V + diplom. nr.

Dette ligger forøvrig ute på nett, og er søkbart:
http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html

10. august skrev Knut A Rosvold

Det virker umiddelbart som en stor jobb å gå gjennom og vurdere dette materialet opp mot den aktuelle saken. Inntil videre lar jeg teksten stå slik den er. Det er i det minste i samsvar med det historikeren Terje T. V.Bratberg gir i Trondheim byleksikon, 2. utgave 2008.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.