Erkebispegården med erkebiskopens hall (med høy, dobbelt steintrapp) og bolig. T.v. det såkalte lavetthuset.

Lars Mæhlum. begrenset

Erkebispegården, bygningskompleks i Trondheim, opprinnelig anlagt som erkebiskopens befestede residens i gotisk stil. Bygningene har i plan form av en L, som danner nord- og vestsiden av en stor kvadratisk gårdsplass, hvor de to sidene er omgitt av en mur.

Nordfløyen inneholder i første etasje to rom, med et hvelv i midten som bæres av vakre søyler; foran bygningen var det en toløpet trapp av type som er ukjent i skandinavisk middelalderarkitektur; nå restaurert. Over er det en stor sal med tre spissbuede klebersteinsinnfattede vinduer i østgavlen. Bygningen ble muligens oppført på slutten av 1100-tallet av erkebiskop Øystein eller Eirik.

Vestfløyen er kortere og smalere, har i første etasje to rom, begge med krysshvelv og kamin midt på hver av langveggene; overetasjen inneholder også to rom, men med tønnehvelv og opprinnelig hull i gulvet av hensyn til varmen fra underetasjens kaminer. Bygningen ble muligens oppført på 1200-tallet, mens befestningene i gården stammer fra første byggeperiode.

Atskillige byggearbeider ble visstnok foretatt av erkebiskopene Aslak Bolt og Olav Engelbrektsson, f.eks. det såkalte veksthus ved vestmuren, oppført av tegl og med Olav Engelbrektssons våpenmerke på den rundbuede klebersteinsportal, dessuten ved nordmuren det senere såkalte bakeri, og muligens nordfløyens forhøyelse med teglsteinsmur, samtidig som det ble gjort rundbuede klebersteinsinnfattede vinduer i begge langvegger i mellometasjens sal, hvor loftet ble løftet.

1556 ble Erkebispegården residens for lensherren og ble derfor kalt Kongsgården; 1614–25 ble det foretatt store ombygninger for å forvandle den til et renessanseslott. Ved denne leilighet ble de to rommene ovenpå i nordfløyens veksthus utstyrt, det ene med malte draperier, det andre med rankeverk og jaktscener. Disse dekorasjoner finnes bevart, mens det firkantede tårn med høyt spir over porten er forsvunnet.

Etter at lensherrestillingen ble opphevet ved eneveldets innførelse, ble Erkebispegården overlatt Hæren, som anvendte den til magasiner, depoter osv. I forbindelse med Olavsjubileet 1930 ble rommene ryddet og delvis satt i stand. I 1960-årene ble det foretatt bygningsarkeologiske undersøkelser under ledelse av Gerhard Fischer med Erling Gjone som restaureringsarkitekt, og 1968 ble Erkebispegården gjenåpnet som representasjonslokaler etter omfattende restaureringer. Vestfløyen rommer det militærhistoriske museet Rustkammeret og fra 1990 Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum.

Ved en brann i august 1983 ble deler av anlegget ødelagt og uerstattelige kulturminner og historisk materiale gikk tapt. To store trebygninger, Søndre og Østre Magasinbygning, brant ned. I Søndre Magasinbygning hadde Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum sine samlinger av våpen og utstyr fra det illegale arbeidet i Trøndelag under den annen verdenskrig. I Østre Magasinbygning lagret man originalmodellene i gips til alle skulpturene som er utført i løpet av Nidarosdomens restaureringsperiode. I kjelleren her hadde Nidarosdomen sin meget innholdsrike arkitektursamling.

Arkeologiske undersøkelser av branntomten i regi av Riksantikvaren 1991–95, avdekket bl.a. i østfløyen restene av lensherrenes herrehus fra tiden etter 1556, og under dette erkebiskopens myntverksted fra 1400-tallet. I sørfløyen fant man verksteder og andre økonomibygninger.

Da gjenoppførelsen av øst- og sørfløyen skulle gjennomføres, ble det først holdt en internasjonal arkitektkonkurranse (1991–92), som ble vunnet av den danske arkitekten Simon Christensen. Christensen og Statsbygg kom ikke til enighet om vilkårene for den videre prosjekteringen, og 1994 ble Nils Henrik Eggen Arkitektkontor AS engasjert for videreføring av prosjektet. Eggens nye, moderne, men meget godt tilpassede bygninger stod ferdige til Trondheims byjubileum i 1997.

Fra 2006 er de norske riksregaliene utstilt i Erkebispegården. Her er også riksbanneret og kroningsutstyret til kong Haakon 7 og dronning Maud fra 1906 utstilt.

  • Fischer, Dorothea m.fl.: Erkebispegården i Trondheim, 1977, isbn 82-90052-14-6, Finn boka
  • Nordeide, Sæbjørg Walaker: Erkebispegården i Trondheim : beste tomta i by'n, 2003, Finn boka
  • Nordeide, Sæbjørg Walaker: "Maktens sete - bispegård og festningsanlegg" i Imsen, Steinar, red.: Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537, 2003, 401-23, isbn 82-519-1873-1

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.