Erkebispegården
Erkebispegården i Trondheim. Nordfløyen (Erkebiskopens hall), sett fra gården, med domkirken i bakgrunnen.
Av /NTB Scanpix.
Erkepispegården i Trondheim
Plan av Erkebispegårdsanlegget i Trondheim
Erkepispegården i Trondheim
Av .
Erkebispegården

Erkebispegården i Trondheim. Utsnitt av oversiktsplan, tegnet av Gerhard Fischer, 1966. A) Erkebiskopens hall. B) Erkebiskopens bolig. C) «Bakeriet». D) «Lavetthuset». E) «Veksthuset».

Av /Store norske leksikon ※.

Erkebispegården med erkebiskopens hall (med høy, dobbelt steintrapp) og bolig. T.v. det såkalte lavetthuset.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Erkebispegården er et bygningskompleks i Trondheim, opprinnelig anlagt som den norske erkebiskopens befestede residens i gotisk stil. Bygningene har i plan form av en L, som danner nord- og vestsiden av en stor kvadratisk gårdsplass, hvor de to sidene er omgitt av en mur.

Faktaboks

Også kjent som

Erkebispegarden

Nordfløyen inneholder i første etasje to rom, med et hvelv i midten som bæres av vakre søyler; foran bygningen var det en toløpet trapp av type som er ukjent i skandinavisk middelalderarkitektur; nå restaurert. Over er det en stor sal med tre spissbuede klebersteinsinnfattede vinduer i østgavlen. Bygningen ble muligens oppført på slutten av 1100-tallet av erkebiskop Øystein eller Eirik.

Vestfløyen er kortere og smalere, har i første etasje to rom, begge med krysshvelv og kamin midt på hver av langveggene. Overetasjen inneholder også to rom, men med tønnehvelv og opprinnelig hull i gulvet av hensyn til varmen fra underetasjens kaminer. Bygningen ble muligens oppført på 1200-tallet, mens befestningene i gården stammer fra første byggeperiode.

Byggehistorie

Atskillige byggearbeider ble visstnok foretatt av erkebiskopene Aslak Bolt og Olav Engelbrektsson, for eksempel det såkalte veksthus ved vestmuren, oppført av tegl og med Olav Engelbrektssons våpenmerke på den rundbuede klebersteinsportalen, dessuten ved nordmuren det senere såkalte bakeri, og muligens nordfløyens forhøyelse med teglsteinsmur, samtidig som det ble gjort rundbuede klebersteinsinnfattede vinduer i begge langvegger i mellometasjens sal, hvor loftet ble løftet.

Ved reformasjonen i 1537 ble erkebiskopen avsatt, og i 1556 ble Erkebispegården residens for lensherren derfor kalt Kongsgården. I perioden 1614–1625 ble det foretatt store ombygninger for å forvandle den til et renessanseslott. Ved denne leilighet ble de to rommene ovenpå i nordfløyens veksthus utstyrt, det ene med malte draperier, det andre med rankeverk og jaktscener. Disse dekorasjonene finnes bevart, mens det firkantede tårnet med høyt spir over porten er forsvunnet.

Etter at lensherrestillingen ble opphevet ved innføringen av eneveldet i 1660, ble Erkebispegården overlatt Hæren, som anvendte den til magasiner, depoter og så videre.

I forbindelse med Olavsjubileet (for Olav den helliges død i slaget på Stiklestad) i 1930 ble rommene ryddet og delvis satt i stand. I 1960-årene ble det foretatt bygningsarkeologiske undersøkelser under ledelse av Gerhard Fischer med Erling Gjone som restaureringsarkitekt, og i 1968 ble Erkebispegården gjenåpnet som representasjonslokaler etter omfattende restaureringer. Vestfløyen rommer det militærhistoriske museet Rustkammeret og fra 1990 Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum.

Brannen i 1983

Ved en brann i august 1983 ble deler av anlegget ødelagt og uerstattelige kulturminner og historisk materiale gikk tapt. To store trebygninger, Søndre og Østre Magasinbygning, brant ned. I Søndre Magasinbygning hadde Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum sine samlinger av våpen og utstyr fra det illegale arbeidet i Trøndelag under andre verdenskrig. I Østre Magasinbygning lagret man originalmodellene i gips til alle skulpturene som er utført i løpet av Nidarosdomens restaureringsperiode. I kjelleren her hadde Nidarosdomen sin meget innholdsrike arkitektursamling.

Arkeologiske undersøkelser av branntomten i regi av Riksantikvaren i 1991–1995, avdekket blant annet i østfløyen restene av lensherrenes herrehus fra tiden etter 1556, og under dette erkebiskopens myntverksted fra 1400-tallet. I sørfløyen fant man verksteder og andre økonomibygninger.

Restaurering

Erkebispegården
Flyfoto av Nidarosdomen med Erkebispegården i forgrunnen.
Av /Trondheim havn.
Lisens: CC BY 2.0

Da gjenoppførelsen av øst- og sørfløyen skulle gjennomføres, ble det først holdt en internasjonal arkitektkonkurranse (1991–1992), som ble vunnet av den danske arkitekten Simon Christensen. Christensen og Statsbygg kom ikke til enighet om vilkårene for den videre prosjekteringen, og i 1994 ble Nils Henrik Eggen Arkitektkontor AS engasjert for videreføring av prosjektet. Eggens nye, moderne, men meget godt tilpassede bygninger stod ferdige til Trondheims byjubileum i 1997.

Riksregaliene

Fra 2006 er de norske riksregaliene utstilt i Erkebispegården. Her er også riksbanneret og kroningsutstyret til kong Haakon 7 og dronning Maud fra 1906 utstilt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Fischer, Dorothea m.fl.: Erkebispegården i Trondheim, 1977, isbn 82-90052-14-6
  • Nordeide, Sæbjørg Walaker: Erkebispegården i Trondheim : beste tomta i by'n, 2003
  • Nordeide, Sæbjørg Walaker: "Maktens sete – bispegård og festningsanlegg" i Imsen, Steinar, red.: Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537, 2003, 401-23, isbn 82-519-1873-1

Kommentarer (2)

skrev Aksel-Johan Hegrem

Lenken er død. Denne virker. https://www.nidarosdomen.no/attraksjoner/erkebispegarden

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg