bybranner i Trondheim

I 1956 brant en av Sporveiens trikkestaller ned til grunnen, 3 mennesker omkom og 42 trikker gikk tapt.
Brann 1956
Av /Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Liste over bybranner i Trondheim gjennom tidene.

  • 1219: Det meste av byen brenner.
  • 1295, 25. desember; bybrann som startet natt til 1. juledag, hvor blant annet bybroen blir helt ødelagt og Erkebispegården får store skader.
  • 1328, 3.- 4. april; den såkalte "Ambrosiusbrannen" – Domkirken brenner.
  • 1344: Mikaelskirken brenner. Den blir ikke gjenreist.
  • 1432, 2. juli; lynnedslag starter brann i domkirken. Skadene er store.
  • 1481: Store deler av byen brenner ned.
  • 1531: Stor bybrann starter 5. mai. Av domkirken står bare koret og høykoret igjen.
  • 1598, 8. mai; Vår Frue kirke, kanikkegårdene og en rekke andre bygninger brenner.
  • 1651, 5. januar; 90 prosent av byen brenner ned, men domkirken ble berget. Regnes som den mest omfattende brannen i byens historie.
  • 1658: Bebyggelsen på Bakklandet brant. Det var under den svenske beleiringen av byen.
  • 1681, 19. april; «Hornemansbrannen». Store deler av byen brant. Navnet fikk den fordi brannen startet i kjøpmann Henrik Hornemans brygge ved Nidelva. Brannen ga støtet til en helt ny regulering av byen ledet av generalmajor Cicignon. Den nåværende byplan ble dermed etablert.
  • 1708, 2. august brant hele byen unntatt bryggene og bebyggelsen i Sanden. Domkirken og Vår Frue kirke fikk store skader.
  • 1717, 3. mars og 17. juni; to større branner i nedre bydeler. Til sammen nærmere 100 bygninger ødelagt, derav tre brygger.
  • 1719, 25. januar; Domkirken i brann etter lynnedslag.
  • 1742, 9. august; 14 hus i Munkegata og Enkeltskillingsveita brant.
  • 1773: Området ved Ravnkloa brant ned.
  • 1788, 3. desember; hele den nordøstre del av byen, «Nerbyen», øst for Søndre gate og nord for Strandgaten (i dag Olav Tryggvasons gate) brente ned.
  • 1805, 14. mai brant 23 hus og fem brygger vest i byen, i området mellom fjorden, St. Olavs gate, Dronningens gate og Hospitalsgata.
  • 1810: Øvre del av Søndre gate nedbrent; kvartalet Søndre gate, Dronningens gate og Kjøpmannsgata oppover mot Kongens gate.
  • 1813, 26. desember; 15 hus brant i området Søndre gate/ Krambugata, mellom Dronningens gate og Schjoldagerveita.
  • 1818, 25. november; 50 hus og ni brygger brant nedenfor Strandgaten (Olav Tryggvasons gate), mellom Søndre og Nordre gate.
  • 1827, 31. januar; til sammen åtte gårder ble ødelagt av brann i Munkhaugveita/Munkegata.
  • 1841, 24. april; størsteparten av byens østre deler lagt i aske. Det var storm og ilden spredte seg raskt. 330 gårder og 40 brygger ødelagt. 2000 mennesker ble husløse.
  • 1842, 22. januar; vestre del av byen, nord for Kongens gate, ble flammenes rov. 371 gårder nedbrent, 3000 mennesker husløse.
  • 1844, 2. juli; et kvartal mellom Strandgaten og den nye Thomas Angells gate brant ned.
  • 1846, 11. mars; et område sør for Vår Frue kirke blir ødelagt av brann. Fra nå av innføres murtvang for nye bygninger innen et nærmere angitt område.
  • 1847, 29. – 30. desember; 23 gårder på Nedre Bakklandet brenner ned.
  • 1857: 16 brygger i Fjordgata brenner ned.
  • 1873, i påsken; flere større bygårder i sentrum ødelagt av brann, også Stiftsgården var truet.
  • 1879: Dronningens gate 26-32 ødelagt av brann.
  • 1898, 21. mai; et helt kvartal øverst i Kjøpmannsgata brenner ned, blant annet Håndverkerforeningens gård og den gamle "Huitfeldtgården".
  • 1899, 17. februar: Den gamle Klüvergården og to andre gårder på nordsiden av Olav Tryggvasons gate ned mot Ravnklobakken brenner ned.
  • 1899, 23. mars; 18 hus på Nedre Møllenberg brenner ned. Seks mennesker omkom i brannen, som truet hele Østbyen.
  • 1942, 27. januar; Harmonien (Møllmanngården) på Torvet brant ned.
  • 1943, 24. juli; brann på Nyhavna etter alliert bombetokt. Målet var ubåtbasen Dora, men det var Trondheim Gassverk som fikk størst skade.
  • 1956, 22. oktober; brann i trikkestallen på Dalsenget. Tre mennesker omkom og 42 trikker ble ødelagt.
  • 1967, 19. oktober; 6 brygger i Kjøpmannsgata nedenfor Bakke bru brant. Royal Garden Hotel er senere reist på tomten.
  • 1983, 18. august; østlige og sørøstlige deler av Erkebispegården brant ned til grunnen.
  • 1983, 2. november: Tre brygger; Kjøpmannsgata 63, 65 og 67 brente ned. Brannen sprer seg også over elva hvor flere lagerbygninger går tapt.
  • 2002, 15. juni; farlig brann da Vækteren Bistro i Prinsens gate ble totalskadet av brann. Senere bygget opp igjen som tro kopi.
  • 2002, 7. desember; et helt kvartal i Nordre gate ble flammenes rov. (Brannen startet i en frityrgryte i restauranten News)
  • 2003, 21. februar; Olav Tryggvasons gate 12 (Kvamgården) ble totalskadet av brann.
  • 2004; 30. juli brøt det ut brann i tre eldre bygårder i Søndre gate. Gårdene ble likevel ikke mer skadet enn at de lot seg rehabilitere.
  • 2006, 21. april; en eldre tregård i Søndre gate 24 totalskadet i brann natten til 22. april.
  • 2007; natt til 17. mai ble 3 brygger i Fjordgata totalskadet i brann; Fjordgata 76, 78 og 80.

Litteratur

  • Trondheim byleksikon, utg. 2008
  • Trondheim bys historie 1-5, eller utg. 1997 1-6.

Kommentarer (7)

skrev Nora Belling Mangen

Jeg har funnet en annen kilde (boka Trondheim brenner av Kirkhusmo og Christiansen) som sier at bryggene i Kjøpmannsgata som brant i 1983 brant 3. november, ikke 9. oktober som det står i artikkelen over. Hvilken dato er riktig?

skrev Knut A Rosvold

Både Trondheim byleksikon og Wikipedia angir 9. oktober som dato for brannen, men i en artikkel i Adresseavisen og et bilde som Bannvesenets arkiv har opphavsretten til (på Flikr.no) tidfester brannen til 2. november. Jeg fester tillit til den siste og endrer datoen i leksikonet i henhold til dette. Byleksikonet var min hovedkilde. Takk for viktig innspill.

skrev Johan Setsaas

Hva er egentlig primærkilden til bybrannen i 1481 ? På tross av en del kildestudier, har det ennå ikke lyktes å finne kildebelegg for denne brannen. Noen ide om hvor denne opplysninger kommer fra ?

skrev Johan Setsaas

Opplysningen om bybrannen i 1531 er heller ikke helt korrekt. Den danske straffe-ekspedisjonen kom til Trondheim i 1532, ikke 1531, og i denne forbindelse var det erkebispegården som ble påtent av danskene, og delvis nedbrent. Danskene var mao ikke årsak til brannen i 1531. Sjekk f.eks Lars Hamre: Norsk politisk historie 1513-1537 (1997), og D.N.9, nr. 702 (1532).

skrev Knut A Rosvold

Hei! Veldig mange kilder både i bøker og på Internett sier at det var danskene som startet brannen i 1531, men det ser ut til å være feil. Jeg har derfor strøket dette avsnittet i omtalen av brannen. Den "danske" brannen året etter rammet "bare" Erkebispegården og kan ikke karakteriseres som en bybrann. Brannen i 1481 er med i alle oversikter over bybranner som jeg har funnet, men uten noen annen beskrivelse enn at "store deler av byen brant". Skulle meget gjerne hatt mer opplysninger her. Dersom noen har, eller finner noe å bidra med, så mottas det med takk.

skrev Johan Setsaas

Hei. Foreslår at du stryker ut brannen i 1481.Det er rett og slett ikke kildebelegg for dette. Misforståelsen rundt dette skyldes antagelig diplomer som vedrører gården Store-Bør i Nord-Trøndelag etter 1480 og som nevner en brann. Denne brannen vedrører imidlertid ikke Trondheim by. mvh JMS

skrev Knut A Rosvold

Om bybrannen i 1481 skriver lokalhistorikerne Anders Kirkhusmo og Per R. Christensen i boken Trondheim brenner, branner og brannvern gjennom 1000 år: «Byen hadde lenge vært forskånet fra den store katastrofen, da illevraslende brannskudd ble avfyrt i 1481. Denne gangen fikk ilden så godt tak at hus etter hus ble antent, og brannen døde ikke ut før var en eneste stor, rykende ruin». Dette samsvarer bra med byhistoriker Terje T.V. Bratberg i Trondheim byleksikon, annen utgave 2008, hvor det står at «store deler av byen brenner». Det kan neppe være noen tvil om hvorvidt denne brannen har funnet sted.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Trondheim

Knut A Rosvold