Léopold Sédar Senghor

Faktaboks

Léopold Sédar Senghor
uttale:
sɛgˈå:r
født:
9. oktober 1906, Joal, Fransk Vest-Afrika (nå i Senegal)
død:
20. desember 2001, Verson, Frankrike
Léopold Sédar Senghor i 1948.
President Léopold Sédar Senghor (i midten) på statsbesøk i USA i 1980.

Senegal. Léopold Sédar Senghor var president i Senegal fra selvstendigheten 1960 til 1980. Han var en ivrig talsmann for et nært samarbeid med Frankrike og utgav dessuten en rekke diktsamlinger på fransk. Bildet viser ham i 1984 på vei til Académie française i Paris, hvor han ble opptatt som et av de 40 medlemmene.

Av /NTB Scanpix ※.

Léopold Sédar Senghor var en senegalesisk dikter og politiker. Han var Senegals president fra 1960 til 1980. Som forfatter var Senghor en av grunnleggerne av négritude-bevegelsen, og han utgav en rekke diktsamlinger på fransk.

Politiker

Senghor tilhørte det kristne mindretallet i landet. Han var medlem av den franske nasjonalforsamlingen i årene 1945–59, og deltok i utformingen av konstitusjonen for den fjerde republikken i Frankrike. Han var fransk statssekretær i 1955–1956 og Senegals president fra selvstendigheten i 1960 til han trakk seg fra stillingen i 1980. Politisk oppfattet han seg som sosialist, men han stod alltid Vest-Europa, og særlig Frankrike, meget nær. Han var en sterk tilhenger av «la francophonie», av tanken om at det fantes en samhørighet mellom alle fransktalende land og deres kulturer.

Som politiker var Senghor omdiskutert. Ikke minst har mange ment at avstanden ofte var stor mellom de idealene han påberopte seg og den politikken han førte i praksis. Likevel var Senegal under hans presidenttid et land med politisk stabilitet og et fristed for atskillige dissidenter og intellektuelle fra andre deler av Afrika.

Forfatter

Som forfatter var Senghor en av grunnleggerne av négritude-bevegelsen. I sine essaysamlinger, blant annet Liberte I–III (1964–1977), behandlet han både filosofiske, politiske og litterære spørsmål. Hans teoretiske utgangspunkt, som viser innflytelse fra så vel Karl Marx som Pierre Teilhard de Chardin, er fremstilt i Ce que je crois: Négritude, francité et civilisation de l'universel (1988). I 1948 redigerte han en diktantologi fra hele det fransktalende Afrika, Anthologie de la poésie nègre et malgache de langue française, med en berømt innledning av Jean-Paul Sartre, som fikk stor betydning for utviklingen av afrikansk lyrikk.

Som dikter er Senghor blant de viktigste i det fransktalende Afrika og en sentral skikkelse i nyere franskspråklig lyrikk. Karakteristisk for hele hans forfatterskap er viljen til å forene ulike og til dels motstridende elementer; blant annet forbinder han afrikanske muntlige tradisjoner med en eksperimentell og modernistisk uttrykksform som har sine forutsetninger i europeisk kultur. Ikke minst spiller det musikalske, og særlig det rytmiske, en stor rolle. Sammen med maskene, som står sentralt i hele hans billedverden, er dette et dikterisk uttrykk for Afrikas livgivende arv.

Senghor skrev både frodige kjærlighetsdikt og behandlet historiske, politiske og kulturelle konflikter i sin lyrikk. Blant hans mest kjente samlinger er Chants d'ombre (1945), Hosties noires (1948), Éthiopiques (1956), Élégies majeures (1979) og Poèmes (1984). Et utvalg i norsk gjendiktning ved Kolbein Falkeid kom i 1979 under tittelen Senghors sanger. Det finnes også gjendiktninger til dansk og svensk.

Senghor var flere ganger nevnt som kandidat til Nobelprisen. I 1983 ble han som den første afrikaner medlem av Det franske akademi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg