Senegals dansetradisjon omfatter så vel sosiale danser som danser av religiøs eller rituell natur, og som i annen vestafrikansk dans kan det spores påvirkning fra islamsk, og på 1900-tallet også europeisk kultur. Dansene kan inndeles i kollektive ringdanser og utpregede solistdanser. Dansen er såkalt polysentrisk: danserne bruker hele kroppen, men med uavhengig kontroll av de forskjellige kroppsdelene. Kroppsbevegelsene er ofte kombinert med avansert fotarbeid. Mennene er som regel de ledende danserne, mens kvinnene opptrer mer tilbaketrukket. Typisk for en rekke danser i denne delen av Vest-Afrika er bruken av dansemasker. I de forskjellige deler av landet finnes lokale danseseremonier, for eksempel det årlige Bugërëb i Thiès-regionen, hvor kvinnene samles i et ukelangt danseritual, som kulminerer med at en av deltagerne krones som «dronning»; i Kédougou-provinsen avholdes i februar den kjente Mereesx-prosesjonen, hvor kvinner og menn opptrer med masker og dans.

Mer karneval-lignende er fanals-festene. Den store rikdommen av etniske danser ligger til grunn for de dansedramaer som fremføres av det nasjonale dansekompaniet, Les Ballets Africaines, som er tilknyttet nasjonalteateret (Théâtre Daniel Sorano) og kjent gjennom sine mange utenlandsturneer som Senegal-balletten. Den nære forbindelsen landet har med Frankrike har ført til at Maurice Béjart har etablert en av sine Mudra-skoler i Dakar, som bygger på så vel asiatiske og europeiske som afrikanske danseformer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.