Senegal har fra kolonitiden hatt en ledende stilling i det fransktalende Afrika og i Vest-Afrika. Dette har også gitt seg økonomiske utslag. Blant annet har Senegal en bredere industribase enn de fleste afrikanske land, og Dakar er et handelssenter med tog- og veiforbindelse østover i Sahel-regionen, så vel som et intellektuelt og kulturelt senter. Industri og servicenæring, inklusiv en betydelig turistindustri, spiller en relativt større rolle i Senegal enn de fleste afrikanske land.
Like fullt er landbruket sentralt, særlig med hensyn til sysselsetting, med om lag tre fjerdedeler av den yrkesaktive delen av befolkningen. Tradisjonelt har jordbruket stått for stordelen av eksportinntektene, vesentlig fra det ene produktet jordnøtter. Senegalesisk jordbruk, og dermed økonomi, ble radikalt endret under fransk kolonistyre, med sterk innretting mot produksjon og eksport av uforedlede jordnøtter. Derved ble landet sterkt avhengig av denne ene varen, og dermed av prissvingninger på verdensmarkedet. På slutten av 20. århundre ble avhengigheten av jordnøtteksporten redusert, og produksjonen har variert sterkt. Samtidig har andre sektorer stått for den største inntjening av valuta; særlig turisme, fiskerier og eksport av fosfat. Utenlandsk bistand er videre en viktig inntektskilde.
Liberalisering av en tidligere statsdominert økonomi er gjennomført særlig fra midten av 1980-årene, inklusiv avvikling av statlig eide selskaper og monopoler, blant annet gjennom privatisering, og tilrettelegging for økt privat investering og initiativ. Økonomisk vekst har vært hemmet av flere tørkeperioder og en utarming av jorden, samt av økte priser på importert brensel. Senegal har opplevd en sterk urbanisering, særlig til Dakar.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.