Senegals litteratur

Senegal. Léopold Sédar Senghor var president i Senegal fra selvstendigheten 1960 til 1980. Han var en ivrig talsmann for et nært samarbeid med Frankrike og utgav dessuten en rekke diktsamlinger på fransk. Bildet viser ham i 1984 på vei til Académie française i Paris, hvor han ble opptatt som et av de 40 medlemmene.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Både på afrikanske språk og på fransk har Senegal en rik litterær tradisjon som går tilbake til 1800-tallet. Dessuten ble det skrevet litteratur, særlig av religiøs art, på arabisk allerede på 1700-tallet. Mye av den tradisjonelle diktningen tok for seg livet til den mytiske herskeren Lat Dior, som gjorde motstand mot den franske kolonimakten.

En årsak til at Senegal har utviklet en så rik litterær tradisjon, er den viktige posisjonen Dakar har hatt som intellektuelt og kulturelt møtested for hele det fransktalende Afrika. Høyskolen L'École William Ponty, som ble grunnlagt i 1913, har stått sentralt. Den er blant annet kjent for sine dramaoppsetninger.

De første viktige, franskspråklige forfatterne dukket opp i 1920- og 1930-årene. De viktigste av disse var:

Ellers var det flere senegalesere blant de unge afrikanske studentene som i 1930-årene i Paris la grunnen for négritude-bevegelsen. Den viktigste av disse var Léopold Sédar Senghor, en sentral skikkelse i senegalesisk litteratur og politikk.

Birago Diop tilhørte den samme kretsen, og er spesielt kjent for fablene sine.

Andre viktige, tidlige senegalesiske forfattere er:

  • lyrikeren David Diop
  • romanforfatteren Abdoulaye Sadji
  • romanforfatteren og kritikeren Lamine Diakhaté
  • romanforfatterne Cheikh Hamidou Kane, Malick Fall (1920–78) og Malick Dia (født 1934) - som alle tar for seg kulturkonflikter

Djibril Tamsir Niane, som er født i Guinea i 1932, men er senegalesisk statsborger, har i historiske og litterære verker gitt stoffet fra landets gamle epos en moderne form.

Det er spesielt to dominerende skikkelser i senegalesisk litteratur og intelektuelt liv som kan beskrives som motpoler til, og motstandere av Senghor:

  • romanforfatteren og filmskaperen Ousmane Sembène
  • filosofen og historikeren Cheik Anta Diop

Diop var en av Afrikas mest markante intellektuelle. Teoriene hans uttrykker en klar panafrikanisme og er basert på omfattende historiske studier. Diop var svært omstridt, og satt fengslet både under det franske kolonistyret og under Senghors presidenttid.

Blant de forfatterne som har tatt for seg situasjonen i det postkoloniale Senegal, er Cheikh Aliou Ndao (født 1933) er en av de forfatterne som har tatt for seg situasjonen i det postkoloniale Senegal. Han har også skrevet flere bøker på wolof. Gana Kébé Mbaye (født 1936) har blant annet utgitt romanen Le Décret (1984), som var svært populær som TV-serie.

Andre personer som er viktige å nevne er:

  • romanforfatteren Cheikh Badiane (født 1940)
  • Boubacar Boris Diop, som har skrevet både romaner og skuespill
  • lyrikeren Amadou Sall (født 1951)
  • den samfunnskritiske humoristen Ibrahima Sall (født 1951), som har har utgitt både prosa og lyrikk

Senegal har også hatt en rekke viktige kvinnelige forfattere, blant annet:

  • Annete M'Baye D'Erneville og Kiné Karama Fall (født 1934)
  • prosaistene Mariama Bâ, Animata Sow Fall og Nafissato Diallo (1941–1982)

Blant de yngre kan vi trekke fram Marie N'Diaye (født 1967), som har skrevet flere eksperimentelle og feministiske romaner. Essayisten Awa Thiam har i flere bøker belyst kvinnenes situasjon på hele det afrikanske kontinentet.

Det finnes en sterk dramatisk tradisjon i Senegal som går tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Blant de fremste tidlige dramatikerne er Amadou Cissé Dia (1915-2002), som blant annet skrev Les derniers Jours de Lat Dior (1947).

Også Mamadou Seyni Mbengue (1925-2010) hentet stoff fra den mytiske helten Lat Dior. Thierno Bâ (1926-2010) har behandlet tilsvarende stoff både i nyskapende skuespill og i fortellinger for barn.

Abdou Anta Ka (født 1931) skiller seg seg ut fra den sterke, historiske dramatradisjonen med sine eksistensielle dramaer, som forener elegant ironi og dypt menneskelig engasjement.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg