Is. Oppsprukket isflak ved lavvann. Northwest Territories, Canada.

Corel. begrenset

Is er vann i fast form. Ren is er fargeløs, men i tykke lag ser den blålig ut. Omtrent 69 % av alt ferskvann på Jorden er i form av is, vesentlig bundet i Antarktis og Grønlands innlandsiser.

Is deformeres når trykket øker og oppfører seg da som et seigtflytende materiale. Det er årsaken til at isbreer kan flyte utover og nedover i terrenget. Se også iserosjon.

Densiteten (tettheten) av is er 0,917 kilogram per liter. Det er mindre enn tettheten til flytende vann, og derfor flyter is. 

Ferskt vann fryser ved 0 °C, men kan holdes flytende ved betydelig lavere temperatur. Når slikt underkjølt vann fryser, stiger temperaturen til 0 °C. Frysepunktet er avhengig av trykket og synker med 0,007 °C per 98,07 kPa (1 atm), eller for hver kilo trykket øker med per cm2. For å holde vann isfritt ved –1 °C må trykket være 13 632 kPa (ca. 140 atm). Is krystalliserer i det trigonale system, men ble før regnet å tilhøre det heksagonale system, da grunnenheten (enhetscellen) er et sekskantet prisme (se krystallografi). Frysepunktet er også avhengig av vannets saltinnhold; for sjøvann med 35 ‰ salt vil frysepunktet være –1,92 °C.

Avkjøling av vannet i en innsjø skjer fra overflaten. Ferskvann er tyngst ved 4 °C, og etter som det blir kaldere utover høsten, blir vannet i overflaten kaldere og tyngre, det synker og gir sirkulasjon inntil hele vannmassen har fått temperaturen 4 °C. Kjøles vannet i overflaten videre, blir det lettere og holder seg øverst til det fryser.

Når rent vann fryser, dannes det såkalt stålis, men ofte dannes det is av en blanding av snø og is, sørpeis. Stålisen har best bæreevne. Ved 5 cm tykkelse kan den bære en person på 100 kg, men bæreevnen øker raskt og ved 20 cm tykkelse kan den holde et kjøretøy på to tonn og ved 50 cm opptil 12 tonn.

Sjøvann (med mer enn 24,7 ‰ salt) blir tyngre ved avkjøling helt til det fryser. Sjøvannet vil derfor synke til bunns etter hvert som det avkjøles, og det skulle teoretisk ikke kunne bli is før hele havet bunnfrøs. Det er to årsaker til at det likevel blir is. I stille, kaldt vær er likevekten i havet ustabil slik at noe tyngre vann kan ligge øverst. Hvis dette får tid til å fryse, vil det etter hvert kunne dannes større isflak. Den andre årsaken til at sjøvann fryser, er at det øverst ofte vil være et lag med lavere saltinnhold som derfor vil kunne fryse. Dette er tilfelle der hvor det kommer mye ferskvann ut i havet, som i Østersjøen, mange norske fjorder og Polbassenget. Havis er bygd opp av vertikale krystallprismer. Den holder vekslende mengder salt i vann som er innesluttet mellom prismene. Ved sterk frost fryser også denne saltlaken og presses delvis ut på overflaten som salte istuster. Om våren smelter isen til å begynne med slik at de vertikale krystallprismene blir stående med luftfylte mellomrom over vannflaten. Isen er da hvit. Tiner det mer, faller platene fra hverandre, og den hvite fargen forsvinner.

I Polhavet driver is omkring i flere år. I løpet av ett år blir isen ca. 1 m tykk, og den fryser neppe til større tykkelse enn henimot 3 m. Når flakene ofte er meget tykkere, kommer dette av at de er skjøvet sammen og ligger mangedobbelt.

Når vann i hulrom og sprekker fryser, oppstår det sterke krefter som sprenger berget fordi vann utvider seg når det fryser.

Is kan krystallisere direkte av luftens vanndamp og danner da sekskantede plater eller stjerner; snø. Snø som blir liggende over sommeren kalles «firn» og vil etter gjentatt tining og frysing gradvis gå over til is. Denne isen vil se hvit ut fordi den er full av luftbobler. Slik dannes det breis, men i isbreer vil det meste av luften etter hvert presses ut, og isen vil se blålig ut.

I tåke og skyer er det ofte underkjølte vanndråper som fryser når de støter på faste legemer, f.eks. trær eller direkte på bakken. Fly er utsatt for slik nedising.

Spesifikk smeltevarme 3,35· 105 J/kg. Isens spesifikke varmekapasitet er 2097 J/kg °C, eller omtrent halvparten av vannets. Varmekapasiteten avtar med synkende temperatur, så ved –50 °C er den 1741 J/kg °C.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.