Amorfe materialer, ikke-krystallinske materialer, materialer som mangler langtrekkende regelmessighet i sin atomære oppbygging. De har fysikalske egenskaper som er forskjellig fra tilsvarende krystallinske materialer. Glass utgjør en undergruppe av amorfe materialer. Visse ikke-oksidiske amorfe materialer har gitt opphav til anvendelser basert på elektriske og optiske egenskaper. Amorfe materialer er optisk isotrope. Amorf selen og diarsentriselenid, As2Se3, har f.eks. fått en sentral plass i moderne fotokopiering (etter XEROX-prosessen) og i lysmålere, noe som skyldes selenets halvlederegenskaper.

Manglende periodisitet i krystallstrukturen for amorfe materialer muliggjør større spennvidde for inkorporering (doping) av utvalgte ioner. Amorft silisium er lovende fotovoltaisk materiale for omdannelse av solenergi til elektrisitet. Mikrokrystallinske materialer eller nanomaterialer (dvs. materialer der krystallstørrelsen er beskjeden i atomær målestokk) kan oppfattes som overgangsform mellom krystallinske og amorfe materialer. Magnetiske egenskaper kan for slike materialer være forskjellig fra hva man finner for større partikler av samme forbindelse. F.eks. er magnetitt en kommersiell permanent-magnet, mens finfordelt magnetitt (og maghemitt) er superparamagnetisk og brukes i monodisperse magnetiske partikler til medisinske formål. Mange organiske polymerer er amorfe.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.