Vinterhabitat i sidevassdrag til Gaula
Åpent vann med bunnis i elva Stavilla, sidevassdrag til det nasjonale laksevassdraget Gaula.
Vinterhabitat i sidevassdrag til Gaula
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Bunnis
Bunnis som vokser fra bunnsubstratet i elv med underkjølt strømmende vann.

Bunnis er is som dannes rundt bunnsubstrat i rennende vann der strømhastigheten er så stor at det dannes virvler.

I virvlende vann vil underkjølt vann som dannes i elvens eller bekkens overflate, bringes ned til bunnen, hvor det krystalliseres ut som bunnis. Denne formen for bunnis kalles også botnsarr.

Bunnis dannes også som svevende og drivende isnåler i vannet, og kalles da gjerne sarr. Denne dannes når det underkjølte vannet på vei gjennom vannet treffer faste partikler som virker som krystallisasjonskjerner.

Isdannelsen i virvlende vann kalles dynamisk isdannelse.

Økologisk betydning

Det er godt dokumentert at bunnis medfører store episodiske habitatendringer, og derfor har stor økologisk betydning, både for artene i elva, så vel som naturtypene på elvebreddene langs vassdrag. Hydromorfologisk har bunnis og annen isdannelse i elver stor betydning for å forme habitatforholdene og blant annet sikre at det er godt med skjul og at elvebredder ikke gror igjen.

Trær, busker og substrat som fryser fast i isen på elvebreddene kan så fraktes over lengre strekninger når isen løsner. Evolusjonsmessige tilpasninger i adferdsmønsteret har vist at ung laksefisk (yngel/parr av laks og sjøørret) i stor grad er natt-aktive i vinterhalvåret. Dette trolig for å unngå innfrysing dersom de oppholder seg innimellom stein/elvegrus når episodisk bunnis dannes.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg