bunnis

Åpent vann med bunnis i elva Stavilla, sidevassdrag til det nasjonale laksevassdraget Gaula.
Vinterhabitat i sidevassdrag til Gaula
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Bunnis som vokser fra bunnsubstratet i elv med underkjølt strømmende vann.

Artikkelstart

Bunnis er is som dannes rundt bunnsubstrat i rennende vann der strømhastigheten er så stor at det dannes virvler.

I virvlende vann vil underkjølt vann som dannes i elvens eller bekkens overflate, bringes ned til bunnen, hvor det krystalliseres ut som bunnis. Denne formen for bunnis kalles også botnsarr.

Bunnis dannes også som svevende og drivende isnåler i vannet, og kalles da gjerne sarr. Denne dannes når det underkjølte vannet på vei gjennom vannet treffer faste partikler som virker som krystallisasjonskjerner.

Isdannelsen i virvlende vann kalles dynamisk isdannelse.

Økologisk betydning

Det er godt dokumentert at bunnis medfører store episodiske habitatendringer, og derfor har stor økologisk betydning, både for artene i elva, så vel som naturtypene på elvebreddene langs vassdrag. Hydromorfologisk har bunnis og annen isdannelse i elver stor betydning for å forme habitatforholdene og blant annet sikre at det er godt med skjul og at elvebredder ikke gror igjen.

Trær, busker og substrat som fryser fast i isen på elvebreddene kan så fraktes over lengre strekninger når isen løsner. Evolusjonsmessige tilpasninger i adferdsmønsteret har vist at ung laksefisk (yngel/parr av laks og sjøørret) i stor grad er natt-aktive i vinterhalvåret. Dette trolig for å unngå innfrysing dersom de oppholder seg innimellom stein/elvegrus når episodisk bunnis dannes.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg