Strandsonen er en allmennspråklig betegnelse på området 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann.

Begrepet «strandsonen» har ingen juridisk definisjon, men brukes  i juridisk forstand vanligvis synonymt med 100-metersbeltet. Det gjelder flere særskilte rettsregler for 100-metersbeltet langs sjøen, og langs vann og vassdrag. Plan- og bygningsloven § 1–8 sier at det langs sjøen og langs vassdrag skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. I samme bestemmelse fremgår at det i 100-metersbeltet langs sjøen gjelder et generelt byggeforbud, som ofte upresist omtales som «strandloven».

Allemannsretten til fri ferdsel og opphold gjelder i utmark. Rettighetene reguleres i friluftsloven. Høyesterett har i flere saker de siste 15 årene hatt til behandling spørsmål om allmennhetens ferdselsrett i strandsonen. Høyesterett uttalte i en prinsippsak fra 2005 at grunneiere som bygger i strandsonen, må finne seg i å få allmennheten tettere inn på seg enn det som gjelder i områder hvor allmennhetens behov for ferdsel er mindre. (Referanse: Rettstidende 2005, side 805). Det er ikke allmenn ferdselsrett i strandsonen der stranden på grunn av nærheten til bebyggelse eller av andre grunner regnes som innmark etter friluftsloven.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.