Støv, tørt, fast stoff i form av finfordelte partikler med diameter under cirka 0,05 mm. Støv kan forekomme som pulver, eller svevende som forurensning i prosessapparatur, arbeidsatmosfære, inne- og uteluft. En lang rekke stoffer som mel og pollen kan etter denne definisjonen betraktes som støv. Hvis brennbare støvpartikler i luften blir antent, kan det oppstå kraftige støveksplosjoner.
Støv representerer en betydelig forurensning ved forbrenning og industriprosesser, og er i de senere år særlig aktuelt i forbindelse med biltrafikken. Den største andelen av partikkelforurensningen ved biltrafikk er støv fra asfalt og dekkslitasje, men det er også betydelige mengder partikler fra avgassen, spesielt fra dieselkjøretøyer. Støv fra biltrafikk kan inndeles i grovt støv, som faller ned på veien og gir ulemper i form av tilsmussing, og svevestøv, som kan inhaleres.
På grunn av svevestøvpartiklenes lille størrelse kan disse passere de øvre åndedrettsorganene og avleires i lungene. Partikler kan derfor tilføre kroppen forbindelser som er skadelige. Spesielt er metalliske forbindelser og hydrokarboner med høy molekylvekt som forbinder seg med de små partiklene, helsefarlige ved lang tids eksponering. Eksponeringstiden forlenges ved at svevestøv kan forbli svevende i lang tid. Partiklene vokser ved agglomering og faller til slutt ned eller vaskes ned med regn.
Det er i Norge anbefalt maksimalkonsentrasjon for svevestøv med partikkelstørrelser under 10 μm (PM10) og under 2,5 μm (PM2,5). Disse overskrides til tider i Norge. Overskridelsene er konsentrert om sterkt trafikkerte områder, og spesielt i tørt vær om vinteren. Aktuelle virkemidler for å redusere svevestøvforurensningen er bl.a. redusert bruk av piggdekk, lavere hastighet og restriksjoner på bruk av bil.
Med utgangspunkt i faren for helseskader anbefaler Folkehelseinstituttet og SFT at konsentrasjonen av PM10-svevestøv og PM2,5-svevestøv bør ligge under hhv. 35 og 20 µg/m3 per døgn.
Husstøv er små partikler som stammer dels fra slitasje på stoffer, klær, møbler osv., dels fra jord, sand, plantedeler og annet som man trekker med seg inn utenfra.
Husstøv inneholder dessuten ofte store mengder av mikroorganismer, sopper, sporer og bakterier. Husstøv er dels svevestøv, og dels større partikler.
Industristøv forekommer i mange industrier, blant annet gruve- og tunnelarbeider, steinindustri, porselensindustri, møller o.a. Mange støvarter kan irritere hud og slimhinner og bane vei for infeksjoner (eksem, byller osv.).
Helsefarlig blir det imidlertid især når støv pustes inn, særlig steinstøv, som inneholder kiselsyre, noe som kan føre til silikose.
Måling av støv utføres i forbindelse med luftforurensning i prosessanlegg, på arbeidsplasser og utendørs. Størrelsen av støvpartikler kan blant annet finnes ved å måle sedimentasjonshastigheten i luft eller væske, ved lysmikroskopi og elektronmikroskopi eller ved å måle gjennomtrengeligheten (permeabiliteten) for luft gjennom en definert støvmengde. Overflaten av en støvprøve kan bestemmes ved adsorpsjon av gass.
Konsentrasjonen av støv i luft eller gass bestemmes i de fleste tilfeller ved å suge en prøve av luften gjennom et filter, måle gassvolumet og veie støvet på filteret. Svaret uttrykkes som vekt av støv per kubikkmeter luft. Apparater for automatisk måling av støvkonsentrasjon finnes, f.eks. basert på lyskilde og fotocelle som registrerer svekkingen av lys som passerer gjennom støvholdig luft. Nedfall av støv i forurensede områder måles ved å veie det støv som samles opp i en beholder med horisontal åpning i løpet av 30 døgn.
Den kjemiske sammensetning av støv er avhengig av opprinnelsen og kan bestemmes ved kjemisk analyse. Støvmålinger har stor praktisk betydning i miljøvernet, og metodene blir stadig forbedret.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.