Strand er en kyststripe eller landstrekning langs hav, fjord, innsjø eller elv som er mer eller mindre flat og som består av løsmasse, især sand. Sandstrender er som regel hvite eller brune, i sjeldne tilfeller kan sanden være rosa eller grønn. Der hvor det finnes vulkaner, som for eksempel på Island, kan strendene være svarte. Bølger og strøm har med tiden malt berggrunn til sand og ført sandkornene sammen til strender. Kalkholdig materiale etter knuste skjell er ofte blandet inn i sanden.
Strender er populære steder for bading og soling. Denne stranden er i Rio de Janeiro i Brasil.
Den svarte sandstranden Kirkjufjara, Island.
Bølgenes arbeid
Den delen av havstranden som ligger tørr ved lavvann og overskylles ved høyvann kalles forstranden. Her slår bølgene mot land i det som i bølgedynamikken kalles skyllesonen. Utenfor skyllesonen ligger brenningssonen, der bølgene bryter. Denne delen av stranda kalles fralandsstranden.
De brytende bølgene graver og maler stein til småstein og sand. Sanden blir transportert til eller fra, slik at en strand kan forandre seg hele tiden, alt etter hvordan vær og vind varierer. Et stykke opp på sandstranden er det ofte sanddyner som er dannet av sterk pålandsvind som flytter de fineste sandkornene oppover strandbredden.
Når bølger slår mot stranden, har vannet mer fart framover enn når vannet strømmer tilbake. Det er fordi farten til vannpartiklene er litt større i en bølgekam enn i en bølgedal. Dessuten vil noe av vannet som er skylt opp på stranden trenge ned i sanden. Dermed blir sand som er virvlet opp fra bunnen fraktet opp mot land.
Om vinteren kan sandstranden som var der om sommeren være forvandlet til en steinstrand. Vinterstormens kraftige bølger har da dratt med seg sanden utover og lagt den fra seg som en sandbanke et stykke fra land. Når sommeren kommer med svakere vinder og lavere bølger, blir stranden bygget opp igjen.
Strømmer
Sanden som bølgene virvler opp fra bunnen, kan bli ført med strømmer som dermed flytter sanden langs stranden (litoraltransport). I områder hvor bølgene nærmer seg skrått på kysten, kan det oppstå slike strømmer. Noen steder kan vannmassene hope seg opp slik at det skapes trykkforskjeller som driver en sterk og smal utgående strøm (på engelsk kalt rip current). Det kan føles skummelt å bli revet med en slik strøm rett ut fra land, for det nytter ikke å svømme mot en strøm på to meter per sekund, om man ikke er en elitesvømmer. Strømmen er som regel bare 10–20 meter bred, så et godt råd er da å svømme på tvers av strømmen til en er ute av den, før en legger om kursen mot land. Slike utgående strømmer kan også skapes av varierende bunntopografi, der banker veksler med dypere renner. Da kan oppstuvingen av vann langs stranden variere, og dette kan skape trykkforskjeller som driver strømmer ut gjennom rennene. Brenningene er mindre der hvor de utgående strømmene går, og det er gjerne der folk helst vil bade for å unngå de største bølgene. Surfere bruker disse utgående strømmene til å komme seg raskere ut der de lange dønningene vokser seg høye før de bryter.
Flate strender med svak skråning har bred brenningssone. De lengste dønningene blir påvirket av bunnen langt ute og begynner å bryte. (Overflatebølger blir påvirket av bunnen når havdypet er mindre enn halve bølgelengden,) Lange og høye bølger som kommer inn mot flate strender gir spesielt sterk oppstuvning som kan minne om stormflo. På engelsk kalles dette fenomenet set-up. I tillegg til den høye vannstanden vasker de enkelte bølgene langt innover land. På engelsk kalles dette swash, og kombinasjonen av set-up og swash kalles run-up. Lave øyer som Maldivene er utsatt for dette naturfenomenet, når lange dønninger etter stormer i Sørishavet kommer vandrende inn. Da kan havet vaske inn i husene til folk.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.