Forholdet mellom kraft som virker vinkelrett inn mot en flate og arealet av flaten. Trykket kan virke mot overflaten av et legeme eller mot en tenkt flate i legemets indre. I væsker og gasser vil det alltid være et visst trykk. Trykket i en væske øker med dybden pga. væskens vekt, og luftens tyngde gjør at atmosfærens trykk er størst ved jordoverflaten. Disse trykkvariasjonene forklarer at gjenstander får oppdrift f.eks. i vann (Arkhimedes' lov). For en gass i en beholder gjør virkningen av vekten seg så lite gjeldende at man vil måle omtrent samme trykk overalt. Trykket i en væske eller gass i ro kalles det hydrostatiske eller statiske trykket. Det tilleggstrykket som opptrer ved bevegelse, kalles dynamisk trykk og er uttrykk for den kinetiske energien i fluidet. Se også aerodynamikk, hydrodynamikk.

Trykk måles i SI-enheten pascal = newton/m2. Enhetene bar og standard atmosfære (atm) er inntil videre godkjent for bruk sammen med SI-enheter for trykk i fluider. Andre enheter, som ikke lenger anbefales brukt, er torr = millimeter kvikksølv (mmHg), teknisk atmosfære (at) = kilopond/cm2, og i engelsktalende land pounds per square inch (lbf/in2 eller psi) = 6,895 kPa.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.