Forholdet mellom kraft som virker vinkelrett inn mot en flate og arealet av flaten. Trykket kan virke mot overflaten av et legeme eller mot en tenkt flate i legemets indre. I væsker og gasser vil det alltid være et visst trykk. Trykket i en væske øker med dybden pga. væskens vekt, og luftens tyngde gjør at atmosfærens trykk er størst ved jordoverflaten. Disse trykkvariasjonene forklarer at gjenstander får oppdrift f.eks. i vann (Arkhimedes' lov). For en gass i en beholder gjør virkningen av vekten seg så lite gjeldende at man vil måle omtrent samme trykk overalt. Trykket i en væske eller gass i ro kalles det hydrostatiske eller statiske trykket. Det tilleggstrykket som opptrer ved bevegelse, kalles dynamisk trykk og er uttrykk for den kinetiske energien i fluidet. Se også aerodynamikk, hydrodynamikk.

Trykk måles i SI-enheten pascal = newton/m2. Enhetene bar og standard atmosfære (atm) er inntil videre godkjent for bruk sammen med SI-enheter for trykk i fluider. Andre enheter, som ikke lenger anbefales brukt, er torr = millimeter kvikksølv (mmHg), teknisk atmosfære (at) = kilopond/cm2, og i engelsktalende land pounds per square inch (lbf/in2 eller psi) = 6,895 kPa.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.