hydrobiologi

Habitatstudier av presmolt

Registrering og merking med PIT-tag (RFID) av presmolt av laks i det nasjonale laksevassdraget Gaula for studier av habitatbruk gjennom vinteren, og hvordan den unge laksen tilpasser seg abiotisk forhold i elva.

Habitatstudier av presmolt
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Hydrobiologi er vitenskapen om samspillet mellom dyre- og plantelivet og abiotiske forhold i vann altså livsprosesser i vann.

Faktaboks

Uttale
hydrobiologˈi
Også kjent som

akvatisk økologi, på engelsk «hydrobiology, aquatic biology, ecohydraulics».

Blant hovedtema for denne vitenskapelige forskningen er å klarlegge sammenhengen mellom – og den gjensidige påvirkning av – fysisk-kjemiske, hydromorfologiske og biologiske forhold i vassdrag eller det marine miljø.

Hydrobiologi deles gjerne inn i ferskvannsbiologi eller marinbiologi, da det fleste arter enten primært lever i ferskvann eller saltvann, selv om endel arter er tilpasset eller avhengig av tilgang på både ferskvann, brakkvann og/eller saltvann; eksempelvis katadrome og anadrome fiskearter. Det er også godt studert at ulike arter tilpasser seg stillestående vann (limniske) til forskjell for strømmende vann (lotiske eller elvelevende arter).

Arter som oppholder seg hele livssyklusen i vann regnes som akvatiske (de fleste fiskearter). Semi-akvatiske arter eller naturtyper er de som delvis oppholder seg i vann (oter, bever), eller tidvis oversvømmes (flomsletter, kroksjøer).

Glassål_sårbar

Ung ål (glassål) i det marine miljø, før den har vandret opp i et vassdrag. Europeisk ål er rødlistet (trua art) både i Norge og internasjonalt. Ålen er katadrom med lange vandringer og er således avhengig av gode hydrobiologiske forhold både i havet, langs kysten og oppover i vassdragene våre. Menneskeskapte barrierer (dammer, kulverter) i mange elver er et blant de største truslene mot ålens frie vandring.

Glassål_sårbar
Av /Ocean photo.
Lisens: CC BY 4.0

Ferskvannsøkologi – Norge

På slutten av 1960-tallet ble det etablert laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), tilknyttet flere av universitetene i Norge, særlig relatert til vannkraftutbygginger i Norge. Som ledd i å kartlegge verneverdier i verna vassdrag og samla plan for vassdrag ble på 1970- og 80-tallet også samlet inn mye data om hydrobiologiske forhold i norske vassdrag. Mye ferskvannsøkologisk FoU i Norge har dreid seg om miljøvirkninger i vassdrag av vannkraft og vassdragregulering, og særlig om å finne gode avbøtende tiltak og miljøtilpasse vannføring for laksefisk. Utover på 1990-tallet er også datamodeller i økende grad benyttet for å simulere fysiske forhold og miljøvirkninger i vann (Vassdragssimulatoren).

Innen vannforvaltning regnes overvåking av hydrobiologi med miljø-DNA som meget lovende. På sikt vil man trolig kunne klassifisere artsdiversitet og økologisk tilstand i vann med en filtrert vannprøve eller analyse av sedimenter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Halvorsen, S. med flere (2020). Environmental DNA analysis indicates that migration barriers are decreasing the occurrence of European eel (Anguilla anguilla) in distance from the sea. Global Ecology and Conservation. Volume 24.
  • Lillehammer, A. and Saltveit, S.J. (1984). Regulated rivers, Universitetsforlaget, 540 pages.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Økologi

Irja Ida Ratikainen
Forsker, doktor i biologi, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet