tvungen omsorg

Et grunnvilkår for idømmelse av tvungen omsorg er at det anses nødvendig for å verne samfunnet. I straffeloven § 63 jf. § 62 er det angitt hvilke straffbare forhold som kan gi grunnlag for idømmelse av tvungen omsorg. Dette omfatter når lovbryteren har begått eller forsøkt å begå et lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet eller kunne utsette disse rettsgodene for fare, eller denne har begått gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art. I tillegg er det et vilkår at det er nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter andres liv, helse eller frihet for fare. I tillegg kan slikt samfunnsvern idømmes når den utilregnelige har begått gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art.

Tvungen omsorg er et statlig ansvar og skal i utgangspunktet gjennomføres i en faglig enhet innen den spesialisthelsetjenesten som er innrettet for formålet. Den domfelte kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang. Loven om psykisk helsevern kapittel 1, 4 og 6 er med enkelte unntak gitt anvendelse så langt de passer. Tvungen omsorg kan bare opprettholdes så lenge lovens vilkår om gjentakelsesfare er oppfylt, og skal vurderes fortløpende. Senest tre år etter siste rettskraftige dom skal påtalemyndigheten enten beslutte opphør av reaksjonen eller bringe saken inn for tingretten, som avgjør om reaksjonen skal opprettholdes. Den dømte kan kreve vilkårene prøvet fortløpende når det er gått 1 år fra siste rettsavgjørelse.

Om det er aktuelt å reise sak eller opprettholde tiltak etter denne bestemmelsen, skal den det gjelder ha oppnevnt forsvarer på offentlig bekostning.

• strafferettslige særreaksjoner
• strafferettslig utilregnelig
• strafferett