frost

Frost, temperatur lavere enn 0 °C. Betegnelsen blir vanligvis nyttet i forbindelse med tilstanden på bakken, vegetasjonen og i luften umiddelbart over. Bakkefrost som bl.a. fører til rim i gresset og skader på vegetasjon, kan opptre selv om temperaturen i ca. 2 m (standardhøyde for meteorologiske målinger) ikke går under frysepunktet. Dette opptrer helst i vindstille, klart vær ved liten eller ingen solstråling. Da avkjøles bakken ved netto strålingstap og den varmere luften over blandes ikke med det kalde sjiktet ved bakken.

Bakkefrost registreres ved hjelp av gress-minimumstermometer. I forbindelse med meteorologisk statistikk refererer frost seg til standard temperaturmålinger som gjerne foregår i ventilerte termometerbur (eng. screen frost).

Det normale antall døgn med frost per år (dvs. minimumstemperatur lavere enn 0 °C) er litt under 50 på ytre kyststrøk fra Jæren til Møre, videre nordover til Lofoten mellom ca. 50 og ca. 100. I indre og høyere strøk av Sør-Norge er tallet ca. 200, i indre Finnmark nærmere 250, og på de høye fjelltoppene over 300.

Skadefrost i vegetasjonssesongen forekommer helst i klart og stille vær, gjerne etter tilførsel av kald luft fra nord. Mest utsatt er flate moer og søkk i terrenget, mens skrånende flater og lokale småhøyder er mindre utsatt. Skader kan motvirkes ved hjelp av røyklegging som hindrer utstråling.