Skøytesport er konkurranser med skøyter på islagte baner. Sporten omfatter hastighetsgrenene hurtigløp og kortbaneløp, samt kunstløp. Etter skisport er hurtigløp Norges mest tradisjonsrike idrett.
Hurtigløp på skøyter Knut Johannesen på 10 000 m i OL i Squaw Valley 1960, der han satte sin den gang utrolige verdensrekord 15.46,6.
Hurtigløp er konkurranser på tid over faste distanser på 400 meter lange rundbaner med to langsider og to svinger, utendørs eller innendørs. Banen er delt i en indre og en ytre bane, hver minst fire meter bred og atskilt med en snøkant eller med en malt linje og gummiklosser. Svingradius for indre bane skal være 25–26 meter. Det er parvis start, for hver runde skifter løperne bane på den ene langsiden (vekslingssiden). I enden av den andre langsiden (oppløpssiden) ligger mållinjen for alle distanser unntatt 1000 meter, som har mål midt på oppløpssiden. Avhengig av distansen starter man fra fem forskjellige steder rundt banen. På 500 og 10 000 meter starter løperne på linje, på andre distanser den ene løperen noe bak den andre for å få like lang vei til mål. Løpsretningen er mot urviseren (bare venstresvinger).
Langløp er en hurtigløpsform med fellesstart over lange distanser med både konkurranse- og mosjonsklasser. Løpene går på vanlige fastlandsbaner uten vekslinger mellom indre og ytre bane (banelangløp) eller på tilfrosne innsjøer i en banesløyfe eller mellom to steder (turløp). Vanlige distanser er 10 kilometer, halvmaraton og maraton, i mosjonsklasser løp ned til 2 kilometer. Distanseløp på skøyter har en lang tradisjon, for eksempel tilbakela Axel Paulsen 210 kilometer på 9 timer og 45 minutter på en bane i Pipervika utenfor Akershus festning i 1882. Slike lange løp avvikles fremdeles, for eksempel det 200 kilometer lange Elfstedentocht-løpet (Ellevebyers-løpet) på kanalene i Nederland.
Fra en konkurranse i kortbaneløp i 1998, en fartsfylt og dramatisk idrett. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Kortbaneløp er innendørs hastighetsløp på rundbane, vanligvis på en ishockeybane. Disiplinen skiller seg fra tradisjonelt hurtigløp ved at banen er kortere (omkrets 111,12 meter) med krappere svinger (svingradius 8 meter) og ikke delt i en indre og ytre bane.
Kortbaneløp går med fellesstart etter utslagsmetoden og er en fartsfylt og dramatisk konkurranseform med kroppskontakt og mange fall.
Den norske kunstløperen Anne Line Gjersem fotografert under OL i Sotsji i 2014.
Kunstløp er en gren hvor man viser sin skøyteferdighet med innlagte trinn, hopp og piruetter.
Kunstløp omfatter individuelle konkurranser (single) for begge kjønn, parløp og isdans, samt formasjonsdans for lag. Alle disipliner er delt i en obligatorisk del og en fri del, som begge gås til selvvalgt musikk. Dommere gir karakterer for utførelsen. Kunstløpsskøyter har høy sko og et buet skøytejern som ender i noen pigger foran. Jernet er skålslipt og får dermed to skjær, innerskjær og ytterskjær. Kunstløp drives innendørs på ishockeybane, standardmål er 60×30 meter.
Det eldste skøytefunn er gjort i Sveits fra cirka 2000 fvt., og skøyter omtales også i sagaen. Typen som ble brukt, var islegger – det vil si leggben eller kjeveben av forskjellige dyr.
Fra 1200-tallet var skøyter av jern i bruk i Nederland, og slike kjennes omtalt i Norden på 1500-tallet. Det var jernskinner med buet forkant som ble innfelt i fotstøtter av tre og festet til foten med remmer. Man skjøv seg frem ved hjelp av en lang ispigg, og skøytene ble mest brukt som fremkomstmiddel, senere også til rekreasjon. Midt på 1800-tallet ble helsmidde jernskøyter med en enkel festeanordning (skruskøyter) konstruert i USA. Senere kom det i bruk forskjellige skøytetyper hvor skøytejernet var fast forbundet til skoen, blant annet Axel Paulsens hurtigløpsskøyte fra rundt 1890. Det ble etter hvert spesialskøyter for hurtigløp, kunstløp, bandy og ishockey.
Skøytesporten i Norge er organisert i Norges Skøyteforbund, stiftet i 1893. Den internasjonale organisasjonen er International Skating Union (ISU), stiftet i 1892. I perioden 1972–1975 var også en profesjonell skøyteliga i virksomhet med deltakelse av nederlenderen Ard Schenk og andre toppløpere, derav flere nordmenn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.