fase (kjemi)

Artikkelstart

I kjemi er en fase en homogen del av et system som er skilt fra andre deler av systemet med klare grenser. For eksempel består en lukket, lufttom beholder med vann, isbiter og vanndamp av tre faser: isen, vannet og vanndampen.

En fase kan også være sammensatt av flere ulike kjemiske forbindelser (komponenter), for eksempel en vannløsning som inneholder ulike løste salter. Betingelsen for at forskjellige faser skal kunne være i likevekt, er gitt ved Gibbs' faseregel, som knytter antall komponenter (C), antall faser (P) og systemets frihetsgrad (F) sammen ved uttrykket F = C – P + 2.

I eksempelet med vann, isbiter og vanndamp består alle tre faser av samme kjemiske forbindelse. Altså er C = 1 og P = 3, som gir F = 0. Denne likevekten er bare realiserbar i ett punkt (temperatur lik 273,16 K og trykk lik 611.73 Pa), trippelpunktet for vann.

En bestemt kjemiske forbindelse kan eksistere i flere faste faser. For eksempel kan karbon eksistere i formene diamant, fullerener og grafitt, og silisiumdioksid kan blant annet eksistere i formene kvarts, tridymitt og cristobalitt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg