Robert Schumann

Robert Schumann, tysk komponist. Han var elev av Friedrich Wieck og Heinrich Dorn. 1832 ødela han en finger og måtte stanse sin utdannelse som pianist. Sammen med et par andre grunnla han 1834 Neue Zeitschrift für Musik, som et organ for musikalsk fremskritt i opposisjon mot samtidens dilettantisme, de italienske operaer og franske salongkomponister; han var redaktør til 1844.

Hans første periode som komponist omfattet nesten utelukkende klaververker. I 1840 giftet han seg med Clara Wieck. Ekteskapet fikk avgjørende betydning for hans liv. Like etter skrev han en rekke berømte sanger, blant dem syklusene Liederkreis (Eichendorff), Dichterliebe (Heine) og Frauenliebe und Leben (Chamisso).

Ved det nystiftede konservatorium i Leipzig ble han ansatt som lærer i partiturspill, men flyttet 1844 til Dresden, hvor han ble dirigent for et par sangkor. I 1850 ble han utnevnt til musikkdirektør i Düsseldorf, men en hjernelidelse, som allerede 1843 hadde satt sine første spor, ble etter hvert kritisk og tvang ham til å fratre. Februar 1854 forverret tilstanden seg, og han forsøkte å ta sitt eget liv. Sine to siste år tilbrakte han i en psykiatrisk klinikk.

Hans innsiktsfulle og historisk betydelige musikalske avhandlinger og kritikker er samlet i 4 bind.

Schumann var en av de fremste representanter for den tyske romantikk. I hans verker forenes lidenskap og følsomhet, fri inspirasjon og den mest omhyggelige utarbeidelse av tekniske enkeltheter. I klaversatsen skapte han en helt ny stil. Større komposisjoner viser vekslende stemninger og en ofte original formoppbygging.

• Anbefalt litteratur