Robert Schumann

Fri. fri

Robert Schumann, tysk komponist. Han var elev av Friedrich Wieck og Heinrich Dorn. 1832 ødela han en finger og måtte stanse sin utdannelse som pianist. Sammen med et par andre grunnla han 1834 Neue Zeitschrift für Musik, som et organ for musikalsk fremskritt i opposisjon mot samtidens dilettantisme, de italienske operaer og franske salongkomponister; han var redaktør til 1844.

Hans første periode som komponist omfattet nesten utelukkende klaververker. I 1840 giftet han seg med Clara Wieck. Ekteskapet fikk avgjørende betydning for hans liv. Like etter skrev han en rekke berømte sanger, blant dem syklusene Liederkreis (Eichendorff), Dichterliebe (Heine) og Frauenliebe und Leben (Chamisso).

Ved det nystiftede konservatorium i Leipzig ble han ansatt som lærer i partiturspill, men flyttet 1844 til Dresden, hvor han ble dirigent for et par sangkor. I 1850 ble han utnevnt til musikkdirektør i Düsseldorf, men en hjernelidelse, som allerede 1843 hadde satt sine første spor, ble etter hvert kritisk og tvang ham til å fratre. Februar 1854 forverret tilstanden seg, og han forsøkte å ta sitt eget liv. Sine to siste år tilbrakte han i en psykiatrisk klinikk.

Hans innsiktsfulle og historisk betydelige musikalske avhandlinger og kritikker er samlet i 4 bind.

Schumann var en av de fremste representanter for den tyske romantikk. I hans verker forenes lidenskap og følsomhet, fri inspirasjon og den mest omhyggelige utarbeidelse av tekniske enkeltheter. I klaversatsen skapte han en helt ny stil. Større komposisjoner viser vekslende stemninger og en ofte original formoppbygging.

Opus År
4 symfonier:
nr. 1, B-dur, Vårsymfonien 38 1841
nr. 2, C-dur 61 1845–46
nr. 3, Ess-dur, Den rhinske 97 1850
nr. 4, d-moll 120 1841
Ouverture, Scherzo und Finale 52 1841
Klaverkonsert, a-moll 54 1841–45
Cellokonsert, a-moll 129 1850
Fiolinkonsert, d-moll 1853
3 strykekvartetter 41 1842
Klaverkvintett, Ess-dur 44

1842

Klavertrio nr. 1, d-moll 63 1847
Klavertrio nr. 2, F-dur 80 1847
Klavertrio nr. 3, g-moll 110 1851
Fiolinsonate nr. 1, a-moll 105 1851
Fiolinsonate nr. 2, d-moll 121 1851
Thème sur le nom Abegg varié 1 1829–30
Papillons 2 1829–31
Symphonische Etüden 13 1834–37
Carnaval 9 1833–35
Davidsbündlertänze 6 1837
Fantasie i C-dur 17 1836–38
Kinderscenen 15 1838
Novelletten 21 1838
Arabeske 18 1838
Nachtstücke 23 1839
Faschingsschwank aus Wien 26 1839–40
3 Romanzen 28 1839
Albumblätter 124 1832–45
Album für die Jugend 68 1848
Bunte Blätter 99 1836–49
Waldscenen 82 1848–49
3 Fantasiestücke 111 1851
Klaversonate nr. 1, fiss-moll 11 1832–35
Klaversonate nr. 2, g-moll 22 1833–38
Klaversonate nr. 4, f-moll 1836–37
Bilder aus Osten (firhendig) 66 1848
12 vierhändige Clavierstücke für kleine und grosse Kinder 85 1849
Andante und Variationen (for to klaverer) 46 1843
Genoveva (opera) 81 1847–49
Musikk til Byrons skuespill Manfred 115 1848–49
Oratorier:
Das Paradies und die Peri 50 1843
Der Rose Pilgerfahrt 112 1851
Messe 147 1852–53
Requiem 148 1852
Ca. 240 romanser, heriblant syklusene:
Liederkreis (tekst av Heine) 24 1840
Myrthen (forskjellige diktere) 25 1840
Liederkreis (von Eichendorff) 39 1840
Frauenliebe und Leben (von Chamisso) 42 1840
Dichterliebe (Heine) 48 1840

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. april 2012 skrev Uregistrert bruker

Under hovedverker mangler hans kanskje aller største verk: Scener fra Goethes Faust. Schumann arbeidet på dette verket over en tiårs-periode,fra 1843 til 1853. Dette var uvanlig for Schumann, som vanligvis komponerte og fullførte verker i høyt tempo. Eksempelvis brukte han kun tre uker på sin første symfoni. Scener fra Goethes Faust dekker over et helt decennium og rommer en sammenfatning av det høyeste og mest sublime i hans kunst. Det er et helt sentralt verk i den romantiske musikklitteraturen, med referanser til Bach og Mozart (Tryllefløyten), og til hans samtidige Wagner. Grunnet stort musikalsk apparat og en vanskelig sjanger (midt mellom oratorium og opera) samt høye musikalsk-tekniske krav har verket vært sjeldent oppført men har fått en renessanse de senere år.

Referanseinnspilling: Berlinerfilharmonien med Claudio Abbado.Verket ble sist oppført i Norge på 80-tallet av Oslofilharmonien (eller Operaorkesteret?) under ledelse av Terje Kvam.

10. august 2015 skrev Eilif Bertin Løtveit

Under Schumanns kammermusikk står det at op.44 er en klaverkvartett.
Det er ikke riktig. Dette mesterverket er en klaverkvintett.

21. september 2015 svarte Rune J. Andersen

Feilen er korrigert. Schumanns op. 44 er fört opp som klaverkvintett.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.