Robert Schumann

Robert Schumann var en tysk komponist som var en av de fremste representantene for den tyske romantikken. Han var elev av Friedrich Wieck og Heinrich Dorn.

I 1832 ødela han en finger og måtte stanse sin utdannelse som pianist. Sammen med et par andre grunnla han i 1834 Neue Zeitschrift für Musik, et organ for musikalsk fremskritt i opposisjon mot samtidens dilettantisme, de italienske operaene og franske salongkomponister. Han var redaktør til 1844.

Hans første periode som komponist omfattet nesten utelukkende klaververker. I 1840 giftet han seg med pianisten og komponisten Clara Wieck. Ekteskapet fikk avgjørende betydning for hans liv. Like etter skrev han en rekke berømte sanger, blant dem syklusene Liederkreis (Joseph von Eichendorff), Dichterliebe (Heinrich Heine) og Frauenliebe und Leben (Adelbert von Chamisso).

Ved det nystiftede konservatoriet i Leipzig ble han ansatt som lærer i partiturspill, men i 1844 flyttet han til Dresden, hvor han ble dirigent for et par sangkor. I 1850 ble han utnevnt til musikkdirektør i Düsseldorf, men en hjernelidelse, som allerede i 1843 hadde satt sine første spor, ble etter hvert kritisk og tvang ham til å fratre. I februar 1854 forverret tilstanden seg, og han forsøkte å ta sitt eget liv. Sine to siste år tilbrakte han i en psykiatrisk klinikk.

Hans innsiktsfulle og historisk betydelige musikalske avhandlinger og kritikker er samlet i fire bind.