klarinett

Klarinett. Bassklarinett. Se også blåseinstrumenter.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Klarinett, treblåseinstrument med enkelt rørblad, som regel lagd av buksbom eller ibenholt. Instrumentet benyttes i ulike musikksjangre som kunstmusikk, jazz, populærmusikk og janitsjar- eller korpsmusikk. I tillegg er klarinetten et mye brukt folkemusikkinstrument i en rekke land.

Faktaboks

Uttale
klarinˈett
Etymologi
av italiensk ‘klar’

Klarinetten har et nebbformet munnstykke, sylindrisk boring og 18 lydhull, som til dels dekkes med fingrene, til dels ved hjelp av klaffer. Den er et transponerende instrument og notert omfang er e–c4. Klarinetten lages i flere forskjellige størrelser fra sopranino til oktokontrabass. I orkestersammenheng benyttes gjerne B-klarinett for b-tonearter og A-klarinett for krysstonearter. Bass-klarinett klinger en oktav dypere, mens Ess-klarinett er en lys diskanttype som brukes mest i janitsjarmusikk.

Historikk

Klarinetten ble oppfunnet rund år 1700 av instrumentmakeren Johann Christoph Denner i Nürnberg. Han videreutviklet et eldre blokkfløytelignende rørbladinstrument med åtte fingerhull uten klaffer som ble kalt chalumeau. Innen midten av 1700-tallet hadde klarinetten blitt tatt i bruk i militærmusikken, der den avløste oboen. Siden har instrumentet hatt en viktig og naturlig plass innenfor militærmusikken i en rekke land. I kunstmusikken var man imidlertid i starten noe skeptisk til instrumentet, spesielt når det gjaldt operaorkestrene. De første som tok i bruk klarinetten i orkestersammenheng var mannheimerskolen, som benyttet klarinetter fra 1758. Det var her Mozart i 1777 første gang hørte klarinetten, som da ennå ikke var kommet til Salzburg.

De eldste klarinettene hadde bare en registerklaff på venstre hånds tommel, slik at man kunne overblåse instrumentet. Midt på 1700-tallet hadde klarinetten fått to nye klaffer, mens den på Mozarts tid gjerne hadde fem klaffer.

Tidlig på 1800-tallet ble en tysk versjon av klarinetten med mer enn 20 klaffer utviklet. Denne klarinettypen ble mye brukt Tyskland, Østerrike og Øst-Europa. I Frankrike utarbeidet Auguste Buffet og Hyacinthe Klosé i 1844 den franske klarinetten, som hentet enkelte av böhmfløytas tekniske løsninger. Derfor ble dette systemet omtalt som «böhmsystemet». I dag er det den franske klarinetten som er mest utbredt.

Kunstmusikk

Under wienerklassisismen ble klarinetten en fast bestanddel av orkesteret, og instrumentet hadde sin glanstid som soloinstrument på begynnelsen av 1800-tallet.

Tidlig på 1900-tallet utvidet komponister som Gustav Mahler, Richard Strauss, Olivier Messiaen og Igor Stravinskij klarinettgruppen i orkesteret til hele ni musikere. Det er skrevet en god del kammermusikk for klarinett. I tillegg er klarinetten et flittig brukt solistinstrument.

Blant de meste kjente klarinettkonsertene kan nevnes verk av Mozart, Carl Maria von Weber og Aaron Copland.

Jazz

Klarinetten ble introdusert i jazzmusikken i årene like etter 1910. Dette skjedde først i New Orleans, og klarinetten ble et slags signaturinstrument i storband-perioden helt fram til 1940-årene.

Etter nedgangen i populariteten til storbandmusikken på slutten av 1940-tallet, mistet klarinetten mye av sin sentrale posisjon innen jazzen, men da interessen for tradjazz vokste på 1950- og 1960-tallet, ble klarinetten igjen et populært instrument.

Gradvis har imidlertid saksofonen etter hvert tatt over klarinettens plass i jazzen. Noen av de mest kjente jazzklarinettistene er Benny Goodman, Woody Herman, Artie Shaw og Acker Bilk.

Folkemusikk

Klarinetten har mange steder vært et sentralt instrument i folkemusikken. Spesielt i Øst-Europa har den hatt en særdeles sterk posisjon. Dette gjelder blant annet i Albania, Hellas, Tyrkia, Nord-Makedonia og Bulgaria, hvor Ivo Papazov er den mest kjente utøveren. Klarinetten er også viktig innen klezmermusikken. I tillegg brukes klarinetten i Brasil innenfor musikkformene samba og choro.

I Norge ble klarinetten etablert som folkemusikkinstrument i siste halvdel av 1700-tallet. Trolig skyldes dette at mange spelemenn fikk opplæring på klarinett mens de tjenestegjorde i militærmusikken. På bygdene fikk klarinetten etter hvert en viktig posisjon som bryllupsinstrument, hvor den sammen med fele og/eller tromme sørget for musikken på veien til og fra kirken. Klarinetten var et viktig folkemusikkinstrument i mange bygder helt fram til starten av 1900-tallet, da den gravis ble borte.

Begrepet klarinett

Klarinett kan betegne to forskjellige ting. På den ene siden brukes navnet om musikkinstrumentet klarinett. Men navnet kan også brukes i en videre forstand og betegner da hele den instrumentfamilien som er utstyrt med enkelt rørblad. I en slik sammenheng regnes også saksofon, meråkerklarinett, tungehorn og til dels sekkepipe som klarinettinstrumenter.

For å klargjøre når man snakker om selve instrumentet klarinett, er det mange som omtaler den som orkesterklarinett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg