Daguerrotypi av prinsesse Charlotta Eugénie Augusta Amalia Albertina Bernadotte (1830-1889) av Sverige og Norge. Hun var datter av kong Oscar 1. og Josefine av Leuchtenberg. Ukjent fotograf, dato trolig 1845. 

Prinsesse Eugénie Bernadotte av Nordiska museet. CC BY NC 3.0

Daguerreotypi var den eldste egentlige fotograferingsmetode og ble funnet opp av av Louis Jacques Mandé Daguerre og Joseph Nicéphore Niepce på slutten av 1830-årene og var i bruk fram til 1860-tallet.

Som fotografisk plate ble det benyttet en forsølvet kobberplate behandlet med jod og bromiddamper, slik at det dannet seg en følsom hinne av sølv, jod og brom. Daguerre oppdaget at fremkallingen ble påvirket hvis platen etter eksponering ble utsatt for kvikksølvdamp, som setter seg av som et amalgam av sølv og kvikksølv. Det ueksponerte jod og bromid blir fjernet med kaliumcyanid og bildet tonet.

Den franske staten hadde overtatt rettighetene og gjorde daguerreotypi til allemannseie, selv om Daguerre tok ut patent i andre land, for eksempel England. Prosessen spredte seg raskt ut over hele verden, og reisende fotografer kunne dokumentere berømte monumenter, som pyramidene i Egypt. Eksponeringstiden var i begynnelsen svært lang, ofte opp mot én time, hvilket gjorde metoden ubrukelig til å fotografere bevegelige motiver. Bedre kameraer og objektiver med høyere lysstyrke gjorde daguerreotypien mer brukervennlig, blant annet lanserte Friedrich Voigtländer sitt kamera i 1841.

På 1850-tallet overtok kollodiumprosessen, først og fremst fordi den var betydelig raskere å arbeide med, dernest fordi den ikke var patentbelagt noe sted.

I Norge virket den danskfødte Hans Thøger Winther som bokhandler, boktrykker og fotografipioner, og det er særlig pionerarbeidet innenfor fotokunst han er kjent for i ettertiden. Selv om han utviklet flere metoder til fotografisk gjengivelse var det daguerrotypi og kalotypi som ble grunnlag for utviklingen videre.

Norges trolig eldste fotografi, et portrett, befinner seg på Telemark Museum i Skien og er en daguerrotypi tatt av engelskmannen Richard Beard, sannsynligvis i 1841. At bildet fortsatt er bevart, viser at daguerrotypi har svært god holdbarhet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.