Weimar

Weimar er en by av fundamental historisk og kulturhistorisk betydning og preges sterkt av de mange kulturpersonlighetene som har hatt tilhold i byen, blant annet Johann Sebastian Bach, Johann Wolfgang von Goethe, Johann Gottfried von Herder, Franz Liszt, Friedrich Nietzsche og Friedrich Schiller. Museer, minnesmerker og festivaler tilegnet disse trekker mange besøkende til Weimar. En rekke bygninger og monumenter tilknyttet Weimarklassisismen er tatt opp på UNESCOs liste over verdens kulturarv under betegnelsen Det klassiske Weimar («Das klassische Weimar»). Også flere av Bauhaus-bygningene står på verdensarvlisten. Bauhaus ble grunnlagt i Weimar i 1919.

Det tyske nasjonalteateret, som også huser orkesteret, er byens viktigste scene.

Bauhaus-universitetet har røtter tilbake til 1860, og har hatt universitetsstatus siden 1996. Universitetet har (vintersemesteret 2023/2024) 4116 studenter; av disse er 27 prosent internasjonale studenter. Weimar har dessuten en tradisjonsrik musikkhøyskole oppkalt etter hoffkapellmester Liszt.

Turisme, handel og forvaltning er de dominerende næringene. Fremstilling av legemidler utgjør en stadig større del av industrien gjennom Bayer-konsernets investeringer i produksjonsanlegget i Weimar. Bygg- og anleggsbransjen og fremstilling av landbruksmaskiner er også viktig for byens økonomi.

Elven Ilm renner gjennom byen, blant annet gjennom den 60 hektar store Ilmpark hvor Römisches Haus, bygget i 1790-årene etter inspirasjon fra romerske templer, befinner seg.

Bykjernen ble rasert ved flyangrep i 1944 og 1945, men flere sentrale eldre bygninger, blant annet Goethehaus og Goethe-Nationalmuseum, er gjenreist. I gamlebyen ligger bykirken St. Peter und Paul, på folkemunne Herderkirche, som ble påbegynt i 1498 og ombygd på 1700-tallet. Johann Sebastian Bach virket der som organist, og kirken har gravmæler over teologen Herder og flere hertuger. Et annet kjent kirkebygg er Jakobskirche fra 1713 i barokk stil.

Goethe og Schiller er gravlagt i Fürstengruft, tegnet av den førende nyklassisistiske arkitekten Clemens Wenzeslaus Coudray. Fürstenhaus fra 1770–årene var landdagsbygning fra 1920 til 1948, og er i dag musikkhøyskole. Like ved er Grünes Schloss, opprinnelig påbegynt i 1562, som rommer det kjente Herzogin Anna Amalia Bibliothek. Biblioteket ble gjenåpnet i 2007 etter en alvorlig brann der en mengde uerstattelige verker gikk tapt.

Weimar omtales som by første gang i 1254. I 1547 ble byen hovedstad for hertugene og fra 1815 storhertugene av Sachsen-Weimar-Eisenach. Særlig under hertug og storhertug Karl August (1775–1828) var Weimar Tysklands ledende kultursenter.

Weimarforfatningen ble utarbeidet i det tyske nasjonalteateret i 1919. Denne utgjorde grunnlaget for Weimarrepublikken, den tyske republikken fra 1919 til 1933. Weimar var hovedstad i Thüringen fra 1920 til 1948.

• Tyskland
• Weimarrepublikken
• Weimarklassisismen
• Bauhaus