sang

Innenfor den klassiske musikken finner vi musikalske former som oratorium og opera, der arie og resitativ brukes som betegnelser for sangen.

Sang kan framføres som solosang, som duetter, trioer og av større vokalensembler som kor som synger flerstemt eller unisont.

• lied
• romanse
• ballade

Enkle sanger lært på gehør er utbredt innenfor folkesang. Her finner vi ballader, vuggesanger, skillingsviser, foruten andre vokale folkemusikalske former som stev, lokk og religiøse folketoner.

Folkesang kjennetegnes ved muntlig overlevering, der sangene overføres fra foreldre til barn gjennom flere generasjoner. Sangene kan ha funksjoner, for eksempel ved feiringer av fødselsdager, bryllup og begravelser, eller brukes for å markere en årssyklus. Det er mye utveksling av folkesang mellom kulturer, og norske folkesanger avspeiler innflytelse fra forskjellige kulturer.

Innenfor populærmusikken oppsto sjangeren folk fra midten av 1900-tallet som en gjenoppliving av den tradisjonelle folkesangen. Dette førte videre til sjangrer som folkrock og folk metal.

Populærmusikken er full av populære sanger, ofte skrevet av profesjonelle låtskrivere og tekstforfattere. Akkompagnementet varierer i populærmusikk og jazz fra enkeltinstrumenter til band og orkestre. I jazzen improviserer sangeren ofte på melodien og bruker såkalt scat sang. Innenfor hiphop har stilen rap vokst fram, der teksten resiteres rytmisk.

Musikal er en sangbasert musikkteaterform med røtter i opera og operette, der formen er basert på sanger. Også i andre typer sceneshow som revy og teater kan sanger være et sentralt element.

Innenfor populærmusikken framføres sanger oftest solo med støtte av bakgrunnsangere (korister).

Funksjonell sang er sanger knyttet til spesielle funksjoner, enten religiøse, sosiale eller terapeutiske. Det kan være supportersanger som synges under sportsarrangementer, lovsang som brukes i menigheter og andre religiøse sammenhenger. Sanger som er ment som en støtte ved utføring av arbeid, kalles arbeidssang. Sjanti er et eksempel på dette.

Sangskrivere kan ta utgangspunkt i et dikt, andre tekster eller en egenskrevet tekst og lage melodi til. En annen metode er å ta utgangspunkt i en melodi eller en rytmefigur og skape teksten underveis. Man kan også leke seg med ord og assosiasjoner og improvisere fram sanger, gjøre opptak, redigere og sette sammen enkeltdeler til en sammenhengende låt. Låtskrivere har ofte sine egne personlige måter å skape sanger på, de skaper sin egen utøver- og låtskriverprofil.

Sangteknikk handler om å bruke stemmen på en måte som oppleves riktig i forhold til den sjangeren man uttrykker seg innenfor. Det kan handle om finne et dypere toneleie, få mer klang på stemmen eller finne sitt særegne uttrykk. Dette innebærer kunnskap om pusteteknikk, stemmestøtte og stemmens fysiologi.

Det finnes mange forskjellige skoleretninger innen sangpedagogikken og flere måter å betegne stemmebruken på.