Gioachino Rossini

Faktaboks

Gioachino Rossini
Gioacchino Antonio Rossini
Uttale
rossˈini
Født
29. februar 1792
Død
13. november 1868

Gioachino A. Rossini, fotografert av den franske fotografen Étienne Carjat i 1865.

Gioachino A. Rossini, 1865
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Gioachino Rossini var en italiensk komponist og et av de største navnene i italiensk opera.

I sin samtid var Rossini umåtelig populær over hele Europa, som fra 1820-årene var grepet av en «Rossini-feber». I 1824 bosatte han seg i Paris, der han ble utnevnt til sjef for Théâtre-Italien. I 1837–1855 bodde han i Italia, for så å vende tilbake til Paris.

Den siste av sine 39 operaer, Guillaume Tell (Wilhelm Tell), skrev han i en alder av 37 år. Denne regnes av mange som hans mesterverk ved siden av Il barbiere di Siviglia (Barberen i Sevilla). Sistnevnte var også den av Rossinis operaer som holdt seg best på repertoaret, men fra 1970-årene har man sett en Rossini-renessanse som har brakt mange flere av operaene hans tilbake. De siste 39 årene av sitt liv skrev han kirkemusikk (blant annet Stabat Mater og Petite messe solennelle), sanger og en rekke samlinger med klavermusikk.

Stil

Rossini er mest kjent for sine komiske operaer, opera buffa. Mange av hans verker i denne sjangeren føles like friske og levende som da de ble komponert. Hans musikk viser en uuttømmelig melodisk kilde, noen ganger utformet i ukonvensjonelle, men likevel velformede musikalske fraser. Rytmen kan være skarp, mens harmonikken er ukomplisert, men langt fra uoriginal. Orkestersatsen er som regel preget av eleganse, der fremfor alt hensynet til det enkelte instruments egenart er ivaretatt.

Rossini representerer fremfor alt den grunnleggende italienske oppfatningen om at opera dypest sett egentlig er den høyeste manifestering som sangkunsten kan frembringe. Opera skal bevege og glede, og midlene er det melodiøse, spontane, usentimentale, direkte og i beste forstand populære. Rossini fikk også stor betydning for opera seria (den alvorlige opera) og den italienske operaens utvikling på 1800-tallet.

Hovedverker

Operaer

Tittel Komposisjonsår
La scala di seta 1812
Tancredi 1813
L'italiana in Algeri (Italienerinnen i Algerie) 1813
Sigismondo 1814
Elisabetta, regina d'Inghilterra 1815
Il barbiere di Seviglia (Barberen i Sevilla) 1816
Otello (Othello) 1816
La Cenerentola (Askepott) 1817
La gazza ladra (Den tyvaktige skjære) 1817
Mosè in Egitto (Moses i Egypt) 1818
Armida 1818
La donna del lago 1819
Maometto II 1820
Semiramide 1823
Il viaggio a Reims (Reisen til Rheims) 1825
Le Comte Ory 1827
Guillaume Tell (Wilhelm Tell) 1829

Øvrige verker

Tittel Komposisjonsår
Messa di gloria 1820
Stabat mater 1832–1842
Petite messe solennelle 1863

Rossini skrev også øvrige klaververker, sanger, kammermusikk og orkesterverker.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ingerslev-Jensen, Povl: Rossini, 1959, Finn boken
  • Osborne, Richard: Rossini, rev. ed., 1993, isbn 0-460-86103-4, Finn boken
  • Till, Nicholas: Rossini : his life and times, 1983, isbn 0-85936-148-9, Finn boken
  • Senici, Emanuele, red.: The Cambridge companion to Rossini, 2004, isbn 0-521-00195-1, Finn boken
  • Weinstock, Herbert: Rossini: A biography, 1968, isbn 0-19-315216-9, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Internasjonale klassiske komponister og verker på 1800-tallet

Rune J. Andersen