Friedrich von Flotow

I perioden 1828 til 1830 studerte Flotow komposisjon for Anton Reicha (1770–1836) og klaver for Johann Peter Pixis (1788–1874), i Paris. Fra 1836 fikk han oppført flere verk i Paris. Den største fremgangen hadde han med Le Naufrage de la Méduse i 1839. På denne tiden etablerte Flotow seg mer og mer i kretsen omkring Adolphe Adam (1803–1856), Daniel-François-Esprit Auber (1782–1871), Charles Gounod (1818–1893) og Jacques Offenbach (1819–1880).

Flotow debuterte med L’Esclave de Camoëns i 1843. I 1844 kom balletten Lady Harriet som ble en slags modell for hans suksess-opera Martha. Operaen Alessandro Stradella betegnet Flotows gjennombrudd i Tyskland samme år. En enda større fremgang var operaen Martha oder Der Markt zu Richmond som ble hans mest berømte. Operaen kom til å høre med blant de mest spilte lettere operaene på denne tiden.

Ved utbruddet av revolusjonen i 1848 vendte Flotow tilbake til Tyskland. Her hadde han vekslende hell med flere tyske operaer. Fra 1855 til 1863 var han intendent ved hoffteateret i Schwerin og i 1868 flyttet Flotow til et gods utenfor Wien. Fra Wien foretok han flere reiser, blant annet til Paris og Italia.

Av Flotows tallrike verk er det nå bare Martha og Alessandro Stradella som har klart å holde seg på repertoaret. Stilistisk finner man i Flotows operaer påvirkning både fra den franske opéra comique-stilen og tysk komisk opera. Til forskjell fra den egentlige opéra comique og Albert Lortzings operaer har Flotow erstattet den talte dialogen med resitativ (talesang). Flotows melodikk er markant italiensk sangbar, han var en meget dyktig instrumentator og hans rytmikk meget virkningsfull. Resultatet ble som regel komiske situasjoner med stor effekt.

• musikk i Tyskland
• musikal
• opera