Wienerfilharmonien, østerriksk symfoniorkester, etablert i 1842, et av verdens mest berømte symfoniorkestre og kjent verden over gjennom et stort antall bemerkede plateinnspillinger og fjernsynsoverførte konserter. Det er også operaorkester i Wiener Staatsoper, spiller ved den berømte Nyttårskonserten fra Wien og er festivalorkester for Festspillene i Salzburg.

Wienerfilharmonien hylles for sin vakre og karakteristiske orkesterklang, som har sitt opphav i en nedarvet spillestil og delvis er tuftet på instrumenter som er konstruert noe annerledes enn det som er vanlig blant dagens orkestre. Blant særtrekkene er en spesielt rik og varm strykerklang, varsom bruk av vibrato i treblåserne og et mykt legato i valthornene.  

Wienerfilharmonien er en selvstyrt forening og har ingen fast oppnevnt sjefdirigent. Blant sesongens dirigenter er gjerne en hel rekke av de mest berømte navnene i tiden.

Orkesteret holder sine konserter i den praktfullt utsmykkede store salen i Musikverein som eies av foreningen Gesellschaft der Musikfreunde. Bygningen ble oppført etter tegninger av arkitekten Theophilus Hansen og innviet 6. januar 1870.

Wienerfilharmonien er Wiens eldste permanente, profesjonelle konsertorkester. Til etableringen ble musikerne hentet fra den daværende Hoffoperaen (i dag Wiener Staatsoper). Blant initiativtakerne var lyrikeren Nikolaus Lenau og komponisten Otto Nicolai, og det var Nicolai som dirigerte orkesterets første konsert 28. mars 1842.

I 1860 kom en årlig konsertsesong med abonnement. Samtidig innledet man en tradisjon med abonnementsdirigenter, som ble oppnevnt forut for hver sesong og som dirigerte de fleste konsertene. Den første var Otto Dessoff 1860−1875 som gjorde mye for å bygge opp orkesteret. 

Orkesteret beholdt dette systemet til 1933, med betydelige dirigenter som Hans Richter 1875−1882 og 1883−1898, Gustav Mahler 1898−1901, Felix Weingartner 1908−1927, Wilhelm Furtwängler 1927−1930 og Clemens Krauss 1930−1933.

Etter andre verdenskrig har nesten alle de store dirigentnavnene gjestet orkesteret. Orkesteret utnevnte Herbert von Karajan og Karl Böhm til honorære dirigenter, mens Leonard Bernstein og Pierre Boulezble gjort til æresmedlemmer. 

I de senere tiår har Wienerfilharmonien vært gjenstand for to stormfulle offentlige kontroverser. For det første viste orkesterforeningen seg lenge uvillig til å ta inn kvinnelige musikere. Den første kvinnen ble til slutt engasjert i 1997, etter kraftig press fra østerrikske myndigheter. Men kvinneandelen er stadig den laveste blant de ledende symfoniorkestrene.

For det andre forsøkte medlemmer av orkesteret å hindre at historikere fikk innsyn i dokumenter fra nazitiden 1938−1945. Det viste seg at nærmere halvparten av musikerne var medlemmer av nazipartiet (mot 10 prosent blant østerrikere som helhet). Av de 13 jødiske musikerne i orkesteret, ble syv drept og de øvrige seks fordrevet. Orkesteret besluttet først i 2013 offisielt å inndra æresbevisninger som var gitt til personer som senere ble dømt for forbrytelser mot menneskeheten. 

Wienerfilharmoniens første gjestespill utenfor Wien var i Salzburg i 1877 ved en musikkfest organisert av Mozarteum. Det ble siden fast orkester ved Festspillene i Salzburg, hvor det medvirket første gang i 1921 (etter at festspillene var etablert året før) og hvor det har hatt en helt sentral funksjon som konsert- og operaorkester.  

Nyttårskonserten, som holdes i Musikverein på formiddagen 1. januar og som har utgangspunkt i Strauss-familiens musikk, er blitt en berømt tradisjon. Den sendes direkte på fjernsyn i 90 land, og antas å nå 50 millioner seere.

Denne tradisjonen begynte som en konsert på nyttårsaften i 1939 dirigert av Clemens Krauss. Den ble allerede i neste sesong flyttet til 1. nyttårsdag. Krauss dirigerte alle konsertene frem til sin død i 1954, bortsett fra i 1946 og 1947 da Josef Krips hadde oppgaven.

Deretter ble konserten forbundet med orkesterets konsertmester Willi Boskovsky, som ledet alle nyttårskonsertene 1955−1979. Boskovsky dirigerte gjerne med fiolinen i hånden, slik medlemmene av Strauss-familien hadde gjort det.

Boskovsky ble avløst av Lorin Maazel som ledet konsertene 1980−1986. Siden har mange forskjellige dirigenter hatt oppgaven. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.