dur

Dur er et begrep fra musikkteorien som sammen med begrepet moll beskriver skalaer, intervaller, akkorder og tonearter. Når musikk omtales, sies det at et musikkstykke går i en bestemt toneart, for eksempel C-dur eller c-moll. Durtonearten bygger på durskalaen som har to hele, ett halvt, tre hele og et halvt tonetrinn i oppadgående rekke. I vår kultur assosieres musikk som går i dur, med noe gledesfylt, i motsetning til musikk i moll som lett forbindes med noe sørgmodig og trist.

Faktaboks

Etymologi
av latin ‘hard’

Dur og moll har også blitt betegnet som to tonekjønn som kom til å prege tonaliteten etter at kirketoneartene, eller de modale skalaene, gradvis ble forlatt gjennom 1600-tallet.

Akkorder og intervaller

En akkord, for eksempel en treklang, kan være i dur eller moll. Treklangen C-E-G er en durtreklang. Intervallet, det vil si mellomrommet mellom C og E, er et durintervall, eller en stor ters. Durtreklangen har stor ters og ren kvint.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg