jus

Artikkelstart

Ordet jus betyr rett (lover og regler) i videste forstand.

Faktaboks

Etymologi
latin jus
Også kjent som

juss, rett, rettsorden

Rettssubjektene og deres rettigheter og plikter

Jussen omfatter lover og alle andre bestemmelser som fastsetter rettigheter og plikter for rettssubjektene. Også sedvaner omfattes av jussen, selv om disse har fått noe mindre betydning etter hvert som større og større deler av samfunnet er blitt lovregulert.

Et rettssubjekt kan være en fysisk person, en juridisk person (for eksempel en forening, en stiftelse, en organisasjon eller et aksjeselskap), en kommune, en fylkeskommune eller staten. Alle disse kan ha rettigheter som jussen gir dem, og plikter som jussen pålegger dem.

I internasjonal rett er statene og internasjonale organisasjoner rettssubjekter.

Jussen bestemmer også hvordan rettssubjektene kan skape rettigheter og plikter for seg selv og hverandre ved å inngå avtaler.

Rettsregler og rettsanvendere

Rettssubjektenes rettigheter og plikter går fram av rettsregler. Rettsregler kan være muntlige eller skriftlige og er i våre dager oftest det siste, mens rettsreglene i tidligere tider, for eksempel i middelalderen, ofte var overlevert muntlig. Da var man avhengig av spesielle lovkyndige som hadde til oppgave å huske reglene. Et eksempel er lovsigemannen på Island.

Rettsregler kan følge av bestemmelser i lover, forskrifter, instrukser med videre, eller av sedvane. En viktig del av jussen er skapt av domstolene. Dommen i den enkelte rettssak skaper rettigheter og plikter for partene i saken, men enkelte dommer, særlig av domstoler på det øverste nivået – i Norge Høyesterett – kan ha virkning langt utover dette. Vi snakker da om Høyesteretts rettsskapende virksomhet. Se prejudikat og presedens.

Når domstolene treffer avgjørelser, anvender de rettsregler som allerede fins. Noen rettsregler gir derimot enkelte organer myndighet til å vedta nye rettsregler som har bindende virkning for andre. Et eksempel på dette er Stortinget, som har myndighet til å vedta lover som er bindende for befolkningen og dem som oppholder seg i landet, og regjeringen og departementene som blant annet kan vedta forskrifter forutsatt at disse har hjemmel i lov. Ulike forvaltningsorganer kan også vedta regler med bindende virkning for andre, for eksempel byggetillatelser og skattevedtak. Med et juridisk faguttrykk sier vi at Stortinget og forvaltningsorganene i slike sammenhenger er rettsanvendere.

Ordet jus

Ordet jus er latin og går tilbake til romerretten, hvor det i likhet med i moderne tid ble brukt om rettsordenen i videste forstand. Jus betød i romersk tid menneskeskapt rett, i motsetning til fas, som betød rett skapt av gudene. Jus kunne også presiseres til å bety en del av rettsordenen, for eksempel jus civile, det vil si rettsreglene som gjaldt mellom romerske borgere, eller jus gentium, rettsreglene som gjaldt mellom ikke-romere (eller mellom romere og ikke-romere). I våre dager brukes ordet jus ofte i motsetning til faktum. Når man skal løse et juridisk problem, for eksempel som dommer, anvender man jussen på det konkrete faktum i saken.

Genitiv av ordet jus er juris, derav ord som juridisk og jurist.

Rettsvitenskap

Rettsvitenskapen er det vitenskapelige studiet av retten. Rettsvitenskapen kan være deskriptiv (beskrivende, se de lege lata) eller dogmatisk (tar stilling til hvordan retten bør være, se de lege ferenda).

Vestlig rettsvitenskap går tilbake til romerretten, der rettsvitenskapsmenn hadde stor innflytelse, særlig i keisertiden. Om utviklingen av rettsvitenskapen i vår del av verden fra romertiden til vår tid, se rettsvitenskap.

Nærliggende fag

Jussen har faglige berøringspunkter med flere andre fag, blant annet historie og samfunnsfag. Som en del av jusstudiet undervises det derfor i «nærliggende fag» ved universitetene, og det drives også forskning i disse fagene. Rettshistorien er et viktig slikt nærliggende fag fordi den forklarer hvorfor jussen av i dag er blitt som den er blitt, og setter dagens jus i perspektiv. Andre nærliggende fag er rettssosiologi, kriminologi, rettsfilosofi og rettsøkonomi.

Utdanning i jus

Det norske jusstudiet er et femårig mastergradsstudium. Dette kan man ta ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. Med mastergrad i rettsvitenskap pluss relevant praksis som for eksempel dommerfullmektig eller advokatfullmektig samt et advokatkurs, kan man få bevilling som advokat.

Det er også en rekke høyskoler som tilbyr bachelorgrad i rettsvitenskap.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg