moll

Moll er et begrep fra musikkteorien som sammen med begrepet dur beskriver skalaer, intervaller, akkorder og tonearter.

Faktaboks

etymologi:
av latin mollis, ‘bløt’
også kjent som:

engelsk: minor

Når musikk omtales, sies det at et musikkstykke går i en bestemt toneart, for eksempel c-moll, eller C-dur. Et musikkstykke går i moll når den den tredje tonen i skalaen senkes, slik at det skapes en liten ters.

I vår kultur oppleves musikk som går i moll og i langsomt tempo, ofte som trist eller sørgmodig. Dette i motsetning til dur-musikk som gjennom musikkhistorien er assosiert med noe gledesfylt.

Skalaer

Det skilles mellom harmonisk og melodisk mollskala. En harmonisk mollskala har et forhøyet 7. trinn. Det gir skalaen en tydelig ledetone. En harmonisk skala fra tonen A vil inkludere tonene A, H, C, D, E, F, G# og A. Uten denne forhøyete ledetonen (G#), ville vi fått en «ren» mollskala, eller en såkalt eolisk skala, som er en av kirketoneartene.

Den melodiske mollskalaen har forhøyet både 6. og 7. trinn, og en melodisk a-mollskala vil se slik ut: A, H, C, D, E, F#, G#, A. Når denne skalaen spilles nedadgående, er den helt lik den rene mollskalaen, det vil si uten de to forhøyete trinnene.

Akkorder og intervaller

En akkord, for eksempel en treklang, kan være i moll eller dur. For eksempel er treklangen C-Ess-G en molltreklang. Durtreklangen består av tonene C-E-G. Intervallet, det vil si mellomrommet mellom C og Ess, er et mollintervall. Dette fordi det er en halvtone mindre en durintervallet C-E.

Tonearter

Musikkstykkets toneart bestemmes ut fra hvilke skalaer som brukes. Viktig i denne sammenheng blir avstanden mellom 2. og 3. trinn i skalaen, som vil avgjøre om vi oppfatter at musikken går i dur eller moll.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg