Faktaboks

Fromental Halévy
Jacques François Fromental Élie Halévy
Uttale
alevˈi
Født
27. mai 1799, Paris, Frankrike
Død
17. mars 1862, Nice, Frankrike
Fromental Halévy, cirka 1861
Fromental Halévy, cirka 1861
Av /Harvard Art Museum/Fogg Museum 𝒲.

Fromental Halévy var en fransk komponist som regnes som en av de fremste talsmenn for den franske «grand opéra-tradisjonen», en tradisjon med store og skarpe kontraster, lidenskapelige utbrudd i femakter og som regel med historisk handling. Halévys hovedverk og mest kjente opera, «La Juive», er sterkt påvirket av Giacomo Meyerbeers «Robert le Diable», det første eksemplet på «grand opera».

Studier

Halévy begynte sine studier ved Paris-konservatoriet i 1808 bare ni år gammel. Han ble i 1811 elev i komposisjon av Luigi Cherubini (1760–1842) senere av Étienne Méhul, samt studerte klaver med Lambert og harmonilære med Henri-Montan Berton (1767–1844). I 1919 vant han Den store Romprisen for kantaten «Herminie». Etter det tilbrakte han et år med studier i Roma. Her studerte han flere forskjellige italienske sjangre, blant annet opera. I 1822 reiste han til Wien der han møtte blant andre Ludwig van Beethoven ved flere anledninger. Etter å ha vendt tilbake til Paris, søkte han å få foten innenfor operaen.

Professor og lærer

Halévy ble ansatt ved konservatoriet i Paris i 1827 – først som professor i harmonilære, i 1833 som professor i kontrapunkt og i 1840 som professor i komposisjon. Blant hans elever finner vi Charles Gounod, Victor Massé (1822–1884), Georges Bizet og Camille Saint-Saëns. Halévy ble repetitør ved Théâtre-Italien i 1826 og var «Chef du chant» ved Den store operaen fra 1830 til 1845.

Operakomponisten

Halévy fullførte fire operaer før 1825, men fikk ingen av de tre første oppført. Den fjerde, «L’artisan», en komisk enakter, ble oppført på Théâtre Feydeau 1827. Det var først i 1828 at han lyktes å slå gjennom. Det skjedde med operaen «Clari» på Théâtre-Italien. I 1830 fulgte «La dilletante d’Avignon» og samme år balletten «Manon Lescaut» nå på Store operaen. Fem år senere, 1835, kom så det absolutte gjennombrudd med operaen «La Juive», et verk som har beholdt sin berømmelse helt opp til moderne tider.

På samme måte som i Meyerbeers operaer finner man i «La Juive» scener som omfatter en mengde medvirkende, storslagne balletter, opptog og prosesjoner. Likvel klarer Halévy å beholde operaens særpregede og individuelle trekk. De jødiske ritualscenene har fått et meget troverdig uttrykk rent musikalsk. Kort etter «La Juive», også i 1835, kom en opera av et helt annet slag – en komisk opera i François-Adrien Boieldieus (1775–1834) stil. Etter dette fulgte ytterligere et tyvetalls operaer.

Fromental Halévy var medlem av Institute de France fra 1836 og sekretær i Academie des Beaux-Arts fra 1854.

Operaer i utvalg

  • «L’Artisan» (1827)
  • «Le Batelier» (1827)
  • «Clari» (1828)
  • «Le Dilettante d'Avignon» (1828)
  • «La Tentation» (1832)
  • «Les Souvenirs de Lafleur» (1833)
  • «La Juive» (1835)
  • «L'Éclair » (1835)
  • «Guido et Ginevra» (1838)
  • «Le Shérif» (1839)
  • «Le Drapier» (1839)
  • «Le Guitarréro» (1841)
  • «La Reine de Chypre» (1841)
  • «Charles VI» (1843)
  • «Le Lazzarone», ou «Le bien vient en dormant» (1844)
  • «Les Mousquetaires de la reine» (1846)
  • «Les Premiers pas» 1847
  • «Le Val d’Andorre» (1848)
  • «La Fée aux roses» (1849)
  • «La Tempesta» (1850)
  • «La Dame de pique» (1850)
  • «Le Juif errant» (1852)
  • «Le Nabab» (1853)
  • «Jaguarita l'Indienne» (1855)
  • «Valentine d'Aubigny» (1856)
  • «La Magicienne» (1858)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg